En nybegynner Guide: Adwords søkeannonsering (Key Words)

 

OBS: Vær oppmerksom på at jeg i denne Adwords guiden bruker standard versjonen av Google Adwords (Engelsk). Denne er tilnærmet lik de andre versjonene, men kan også bære preg av å være noe annerledes. Informasjonen er forankret i utdanning.no sitt introduksjonskurs i Google Adwords og Google Partners artikkel «Search Fundamentals Review» 

Innledning
For å øke synligheten din på nett og sørge for å fordele budsjettet du har på riktig måte i henhold til kostnadseffektivitet og målsettinger, er Google AdWords søkeannonsering et svært nyttig verktøy. Søkeannonsering er en av de tre annonseringsmetodene en kan bruke (Søk, Display og Video). Metoden er svært effektiv i henhold til å generere mer trafikk til nettsiden, og gjør det lettere for forbrukere som gjør relevante søk på produkter/tjenester du tilbyr å finne nettsiden din. På denne måten dreier AdWords søkeannonsering seg først og fremst om å finne relevante søkeord i henhold til kampanjene du kjører på nettsiden din. På bakgrunn av dette kan verktøyet i stor grad øke annonsene dine sin synlighet, noe som er svært relevant i henhold til den digitale bølgen flere og flere hiver seg på og som resulterer i stor konkurranse om oppmerksomheten til forbrukerene. I denne Guiden skal jeg vise deg hvordan du implementerer Key Words i henhold til Adwords søke-annonsering. Håper guiden kan være gunstig for deg som aldri har brukt Adwords før, eller som synes det er vanskelig å bruke.

Guide: Trinn for trinn
Jeg råder deg til å lese innlegget mitt om Google Adwords før du tar fatt på denne guiden, da det tidligere innlegget tar for seg generell informasjon om Adwords (Profil – Kampanjer – Adgroups) noe som er viktig å ha forståelse for dersom en ønsker å bruke søkeannonserings funksjonen og Key words. Guiden:

1. Logg deg først inn på Google Adwords kontoen du har opprettet.

2. Deretter må du lage en kampanje. Om du ikke har noen kampanje gående enda, kommer det automatisk opp «Your first campaign». Her får du først mulighet til å sette budsjettet ditt og etter dette kan du bestemme lokasjon. Deretter velger du hva du vil ha fokus på (søk, display, video), for så å velge potensielle søkeord for kampanjen – her vil Google komme med ulike alternativer for deg. Etter dette blir neste steg å sette et bud, altså hvor mye du er villig til å betale f.eks per klikk i henhold til budsjettet. Det anbefales å velge den funksjonen der Google setter budet for deg dersom dette er din første kampanje. Det siste trinnet blir å skrive en tekst-annonse som skal vises  når søkeordene brukes i søkemotoren. Deretter trykker du på «save» og kommer til neste side, hvor du betaler for kampanjen din.

Det som er gunstig med AdWords er at man kan velge hva man vil betale for og hvor mye, og på denne måten er verktøyet veldig kostnadseffektivt. På denne måten kan du bestemme hva du max er villig til å betale, noe en også har mulighet til å endre underveis. Er det lite konkurranse betaler man mindre enn om det er stor konkurranse, da må man belage seg på å betale mer. I henhold til budsjettfunksjonen er det viktig at du kan skille mellom disse alternativene:

– CPM: Dette betyr at man betaler for sidevisning (Kostnad per tusene visning)
– CPC – Dette betyr at man betaler per klikk
– CPA – Dette betyr at man betaler per konvertering, altså per kjøp. Her må man fremdeles betale per klikk.

3. Når du har laget kampanjen, kan du logge deg inn i «Key Word Planner» hvor du vil kunne finne kampanjen din.

4. Deretter klikker du på KeyWords Tab, som er et av alternativene øverst. Her har du oversikt over AdGroups (undergrupper) du har valgt/kan velge for kampanjen. Her må du velge den AdGroupen du ønsker å tilknytte søkeordene.

5. Neste steg blir å skrive søkeordene i tekstboksen. Google hjelper deg å finne liknende og mye brukte søkeord som ligner på det du skrev og dette vises i en boks til høyre. Når det gjelder de bestemte søkeordene er det ulike typer en kan bruke, og dette kalles «Match Types». De to mest kjente er ”Broad Match” og ”Broad Match Modifier”.

– Broad Match: Med ”Broad match” skriver man bare søkeordene direkte inn i boksen uten noen spesielle fortegn. Her vil annonsen kunne komme opp om forbrukere søker opp ord som kan fungere som synonymer for ditt nøkkelord eller søkeord som inneholder grammatiske feil osv. Det positive med denne Matchtypen er at man bruker mindre tid på å for eksempel lage en nøkkelords liste. I tillegg hjelper den deg å fokusere på de nøkkelordene som faktisk fungerer. Det om er negativt med denne er at det er vanskeligere å få en høy Qualityscore

– Brod Match Modifier: Om man vil spesifisere søket sitt mer kan en bruke ”Broad match modifier”. Her skriver man et pluss tegn foran nøkkelordet, eller nøkkelsetningen man skriver inn. Dette vil gjøre at annonsen ikke kommer opp om forbrukere bruker søkeord som fungerer som synonymer for ditt, men annonsen vil vise seg i søk som inneholder det modifiserte søksordet/setningen eller nøkkelord som er nært relatert. Det som er positivt med denne typen er at man kan spesifisere søkeordene sine mer, man øker relevansen søkeordene har for selve annonsen, noe som kan føre til høyere quality score. På den negative siden kan det gjøre at du får mindre trafikk.

6. Når du har funnet nøkkelordene dine trykk på ”lagre”. Husk at det alltid er mulig å gå inn og endre på nøkkelordene en har. Her går du bare inn på KeyWord Taben din og ned til den Matchtypen du ønsker å endre. En må ofte prøve og feile i en slik prosess, og det anbefales derfor og følge med i Google Analytics hvordan dette fungerer (Trafikk osv) og deretter endre søkeordene basert på denne informasjonen etter hvert.

Konklusjon
Dette var en svært enkel og generell innføring i Adwords søke-annonsering og bruk av Key words. Det er selvfølgelig mulig å gjøre dette mye mer detaljert, og at søkeordene du bruker i kampanjen din (knyttet opp mot Adgroups) får enda større relevanse og høyere Quality Score – noe som igjen fører til at du får høyere plassering. Allikevel kan det være fornuftig å mestre denne guiden før du eventuelt forsøker å fordype seg mer i alle søkeannonserings-funksjonene.

 

Google Adwords – Din bedrifts viktigste annonseverktøy

Informasjonen i dette innlegget er forankret i utdannet.no sitt introduksjons nettkurs i Google Adwords og  Google Partners artikkel «Search Fundamentals Review»  

Innledning
Når det gjelder markedsføring i moderne tid snakkes det mye om digitalisering og det å ha god synlighet på internett. Dette har ingenting for seg om man ikke får størst mulig avkastning på det beløpet en velger å bruke i nett-annonseringen sin. På bakgrunn av dette vil jeg i dette blogginnlegget vise deg et svært nyttig og kostnadseffektivt verktøy som kan hjelpe deg å spesifisere annonseringen din gjennom Google AdWords. Det finnes mange gode argumenter for hvorfor du som bedrift burde bruke Google Adwords i henhold til annonsering på nett. De tre grunnleggende er:

  •  Måle effekten av alle kampanjer ned til den minste detalj. Ved å bruke Google Adwords vil du få detaljert, men enkel oversikt over effekten kampanjene dine har
  •  Kostnadseffektivt i den forstand at man gjennom Adwords velger hvor mye man vil betale, noe som resulterer i at en har full kontroll over budsjettet sitt. Om en trenger å prioritere annerledes, kan en endre budsjettet på en svært enkel måte
  • Målrettet da man spesifiserer hvem som skal se annonsen i henhold til språk, interesser, alder osv. Man har derfor mulighet til å nå akkurat de menneskene en vil på riktig sted til riktig tid.

Google Adwords oppbygging
Selve Google AdWords består av tre ”lag”. Disse lagene er fraskilt fra hverandre, men danner et system som gjør det svært lett å holde oversikt over annonsene dine. Det ser slik ut:

Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

1. Profilen: Det første laget kalles ”Profil” og er selve profilen din i Google Adwords. Denne lager du ved å registrere deg gjennom Google Adwords sine sider. Her bruker du Emailen din og et passord du velger selv. På profilen din fyller du inn informasjon om deg selv, men også generell bakgrunnsinformasjon om bedriften din.

2. Kampanjene: Det neste laget kalles ”Kampanje” og tar for seg de ulike kampanjene du har gående. En kan ha kun en kampanje, men en kan også ha flere. Det kan for eksempel være en sesongbasert kampanje eller en kampanje i henhold til en spesifikk happening (Halloween, Valentines osv.)  Innenfor ”Kampanje” vil du også ha mulighet til å sette et budsjett.

3. AdGroups: Det siste laget kalles ”AdGroups” og kan for eksempel omhandle de ulike klesplaggene du ønsker skal inngå i kampanjen din. Om det for eksempel er en kjolekampanje, kan det være ulike kjoler som f.eks ”festkjoler, sommerkjoler, hverdagskjoler osv.” Her vil også ”Annonse” og ”Søkeord” innstillingene også være, slik at du for eksempel kan knytte spesifikke søkeord til de ulike plaggene som befinner seg i kampanjen din (Sjekk gjerne ut innlegget mitt om Adwords søkeannonsering)

Som en ser er derfor AdWords bygget opp på en måte som gjør at du skal få størst mulig oversikt over kampanjene, budsjettet, annonsene og søkeordene dine. I tillegg til AdWords generelle oppbygging er det noen begreper jeg ønsker å gi deg en kort oversikt over, da disse er svært viktig å ha oversikt over for å kunne få størst mulig utbytte av Google Adwords.

Viktige begreper
Adwords dreier seg i stor grad om hvor stor konkurranse det er i det markedet du opererer i og hvor mye du er villig til å betale for synligheten din i henhold til dette. Om du er villig til å betale mer enn konkurrentene dine er det lettere å havne øverst. Allikevel er det viktig å påpeke at det ikke alltid er negativt å ligge litt under første plassering da det ofte er rimeligere for bedriften din. Budrunden avgjør altså hvor mange kroner du betaler per klikk. Prisen man er villig til å betale avgjør plasseringen av annonsen din når en forbruker gjør et søk.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

Quality Score: Dette handler om hvor relevante søkeordene dine er i henhold til annonsen din. Denne scoren strekker seg fra 1-10, og en har en høy Quality Score om annonsen har 8-9 eller 10 i kvalitetsscore. Quality Score er svært viktig å ha fokus på da en høy score gjør deg kapabel til å betale mindre for en plassering enn konkurrentene dine. Det er tre faktorer en burde ta til etterretning for å oppnå en høy kvalitetsscore:


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

  • Relevanse -Jo større relevanse søkeordene dine har i henhold til annonsen, jo høyere kvalitetsscore.
  • Klikkfrekvens – Jo flere som faktisk klikker på annonsen jo mer trafikk, noe som resulterer i høyere kvalitetsscore
  • Landingsside – Om den siden forbrukeren kommer inn på er transparent, optimalisert og generelt oversiktlig, øker quality scoren


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

AdRank: Dette handler om hvilken rangering annonsen din får i henhold til ulike faktorer. En multipliserer budet en har lagt inn med quality scoren sin, forå finne Adranken. Den annonsøren som får høyest adrank i markedet havner på posisjon en (øverst) i søket. Man kan by lite per klikk om man har høy Kvalitetsscore og allikevel havne høyest. Her ser en hvor viktig Quality scoren faktisk er.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

Prisen: For å regne prisen man må betale for annonsen sin må man ta AdRanken til annonsøren som ligger en plass under deg og dividere denne på QualityScoren din. Jo høyere AdRank du har jo mer må konkurrentene dine betale.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

På bakgrunn av disse begrepene er det mulig å finne ut (rent hypotetisk) hvilken posisjon en får når en bruker et spesifikt «Keyword» og hvor mye dette potensielt ville kostet.

Konklusjon
Som du kanskje forstår er Google Adwords et kostnadseffektivt, målrettet og oversiktlig verktøy du kan få stort utbytte av som bedrift. Gjennom å lage en Adwords profil har du overblikk over kampanjene dine og undergruppene du har under disse. Her kan man sette et budsjett og Adwords gjør det enkelt for deg å prioritere riktig i henhold til de ulike kampanjene. Jeg håper jeg har lykkes ved å gi en enkel og generell forklaring av viktige begreper som eksempelvis «Budrunde», «Quality Score» og «Adrank» da det er viktig å ha forståelse av disse for å få maks utbytte av Adwords som verktøy.

Til slutt vil jeg anbefale deg å ta introduksjonskurset i Google Adwords på utdannet.no da dette gir gode illustrative forklaringer og at det var til stor hjelp for meg da jeg skulle sette meg inn i dette.

// Maria Julsen

 

Business Model Canvas – En potensielt avgjørende forretningsmodell

Av og til – Ja, til og med «ganske ofte» (vil jeg tørre å påstå) har vi i en eller annen sammenheng tenkt ”Det er så lenge til, det kan vente. Det løser seg når den tid kommer.” Da vil jeg stille deg to spørsmål i henhold til dette resonnementet og ulike forretningsmodeller;

1. Har du en Nokia telefon?
2. Ville du jobbet for SAS eller Norwegian?

Faren ved og ikke endre forretningsmodell før det er for sent og gevinsten ved å gjøre det
Uten å være for påståelig i min argumentasjon, vil jeg tippe at svaret på første spørsmål er ”Nei”. En kan utelukke at svaret ditt er et resultat av at du hadde andre alternativer eller at butikkene var utsolgt for Nokia telefoner. Nei, den brutale, men logiske sannheten er at det ikke finnes Nokia telefoner i butikkene lenger og at dette er en konsekvens av at selskapet kun tenkte på ”Her og Nå” og ikke ”Men hva om ti år?”. Dette resulterte i at de måtte selge merkevaren sin til Microsoft hvor Nokia navnet i tillegg ble byttet ut – noe en kan tenke seg skyldes negative merkeassosiasjoner og merkeholdninger til produktet (Det Friksjonsfrie samfunn). Det er ikke nødvendigvis gitt at Nokia bommet i bruken av forretningsmodell, men det kan være en av faktorene som har spilt inn.

Om du har gjort litt research eller fulgt med i nyhetsbildet den siste perioden, vet du at Norwegian nå har fått direkte fly på langdistanse strekningene sine og at de også har lave priser sammenliknet med andre selskaper. Derav er det sannsynlig å anta at svaret ditt på spørsmål nummer to var ”Norwegian”. Selskapet vokser fort, og kaprer flere og flere markedsandeler. Forsker og professor i samfunnsøkonomi Victor Norman mener Norwegian fokuserer på innovasjon og utvikling i tillegg til å ta visse risikoer (DN). Personlig tror jeg disse såkalte ”risikoene” ikke er like risikable som mange konkurrenter og forbrukere tror. Hypotesen min kan forankres i den gode planleggingen og hvordan Norwegian tilpasser seg et stadig voksende marked. Dette kan også belyse viktigheten av en god forretningsmodell; Om man bruker tid og krefter på å utvikle en bærekraftig forretningsmodell vil ikke de ”risikable” tiltakene være like skumle og potensielt svekkende som en kanskje har grunn til å tro. En forretningsmodell som er tilpasset fremtidige endringer, men som samtidig skaper høy kundeverdi vil jeg påstå er alfa og omega om man vil være i teten, ikke bare nå, men også om 10, 20 eller 30 år. En slik forretningsmodell kan for eksempel være Business Model Canvas.

Business Model Canvas og refleksjon over hvorfor punktene er viktige
Nå skal jeg gi deg en rask innføring i det som kan være avgjørende for fremtidig suksess eller total katastrofe; forretningsmodellen «Business Model Canvas.» Forretningsmodellen ble innført av Alexander Osterwalder, og handler i hovedsak om ulike komponenter som både må sees på enkeltplan, men også koblet sammen med hverandre. Modellen tar utgangspunkt i at man skal se på det operasjonelle, men også den strategiske styringen og markedsplanen. Om man følger en slik modell og bruker mye tid på de ulike punktene har man muligens høyere sannsynlighet for å «overleve» teknologi omveltningene vi står ovenfor den dag i dag (slik som Nokia eksempelvis ikke klarte) Modellen består av følgende 9 ”byggeklosser”:

1. Nøkkel-samarbeidspartnere
Hvilke leverandører har du, og hva er motivasjonen for å samarbeide med dem? Det kan tenkes at et fornuftig avhengighetsforhold mellom samarbeidspartnere, kan gjøre at man bidrar til å spille hverandre bedre. Begge parter kan ha større gevinst av å utveksle intern og ekstern informasjon i et samarbeid, slik at man muligens kan høste fordeler andre ikke har.

2. Avgjørende aktiviteter
Hvilke forutsetninger må være til stedet for at de aktivitetene som skaper størst mulig kundeverdi skal være vellykkede? Hvilke aktiviteter burde prioriteres i henhold til hvert enkelt ledd (distribusjonskanaler, kunderelasjoner osv.)

3. Verdiskapning
Hva er kjerne-verdien du leverer til kunden? Hvilke kundebehov dekker denne? Her kan man anta at jo flere verdier den dekker, jo mer gunstig. I tillegg vil det høyst sannsynlig være relevant å rangere hvilke kundebehov som veier tyngst. Her kan muligens en ide være å lage en Multiattribute modelll hvor en ser hva som vektlegges mest av atributtene ved et produkt eller en tjeneste? På denne måten kan en faktisk se om man prioriterer riktig.

4. Kunderelasjoner
Hvilke forventinger har kundene i målgruppen din når det omhandler relasjonen mellom dem og dere som bedrift? Hvordan kan du integrere dette i ditt business format og i henhold til dine kostnader? En kunde som føler seg verdsatt og sett vil muligens være mer lojal. Det er viktig at bedriften din er bevisst på at den ikke hadde eksistert uten kundene.

5. Kundesegment
Hvilke grupper med forbrukere skaper du verdi for? Hvem er dine mest verdifulle kunder? Uavhengig om du opererer i B2C eller B2B vil det være svært relevant å prioritere de kundene som er mest lønnsomme i et langtidsperspektiv. Det er viktig å være oppmerksomme på de forbrukerne som er villige til å legge igjen mye penger i bedriften din, og som ser potensialet i produktet/tjenesten du selger. Her kan for eksempel et CRM system være nyttig. Dette systemet kan også være nyttig i henhold til punktet om kunderelasjoner også.

6. Nøkkel-ressurser
Hvilke ressurser krever den verdien/verdiene dere fokuserer på? Hvilke ressurser er viktigst i de ulike leddene? Det kan tenkes at den tilgangen du har til de ressursene som kreves kan fortelle deg noe om de eventuelle kostnadene og utfordringene du kan møte på. Når du er oppmerksom på dette, har man mulighet til å gjøre tiltak som eventuelt reduserer kostnadene, eller at du har mulighet til å utnytte ressursene maksimalt.

7. Distribusjonskanaler
I hvilke kanaler kan du nå kundene dine? Hvilken kanal fungerer best og hvor mye koster de? Hvordan kan disse integreres i bedriften din og kundenes rutiner? Her vil jeg påstå at mye handler om å kjenne kundene dine. Det er et kjent problem at bedrifter for eksempel velger feil sosialt medium for å reklamere for produktene sine. Man må være bevisst på hvilke kanaler kundene innenfor segmentet ditt befinner seg i. Dette endrer seg til stadighet, men jeg vil anbefale å lese artikkelen av Cecilie Staude og Fred Selnes som gir god informasjon om hva som burde vektlegges.

8. Kostnadsstrukturer
Hvor ligger de største kostnadene i bedriften din? Hvilke nøkkel ressurser og aktiviteter koster mest? Ved å ha kunnskap og informasjon på dette området, kan du vite hvordan du skal prioritere økonomisk. Dette kan også være relevant i henhold til prissetting og hvilke tiltak som kan være risikable i sammenheng med det økonomiske aspektet osv.

9. Inntektsstrømmer
Hva er kundene villig til å betale for de ulike verdiene? Hvordan pleier de å betale, og hva pleier de å betale for? Hvordan foretrekker de å betale? Hva koster de ulike inntektsstrømmene og hvordan bidrar de når det gjelder de samlede inntektene?


Konklusjon: Bevissthet og fremtidsperspektiv

Tanken min bak dette innlegget var ikke å føre en skremselspropaganda, men å introdusere deg for en forretningsmodell som kan få bedriften din til å være like bra (helst bedre) om ti år. Det jeg mener er det viktigste å ta til etterretning handler ikke nødvendigvis om å følge strømmen og å bruke de samme forretningsmodellene som vellykkede selskaper (eksempelvis Norwegian). I hovedsak handler det om å være bevisst på hvilke faktorer i modellen deres som gjør at de lykkes for så å finne den modellen som er best egnet for deg og de produktene/tjenestene du tilbyr. Nøkkelordene som kan være gunstig å ha i bakhodet vil være ”bevissthet” og ”fremtidsperspektiv”. The Business Model Canvas er en nyttig forretningsmodell å bruke i henhold til dette. Jeg mener det burde vies rikelig med tid og ressurser på å utvikle en god forretningsmodell fordi den er det største verktøyet ditt i henhold til innovasjon- og teknologibølgen som herjer i disse dager.

// Maria Julsen

Kilder:

Algoritmene – Lojale venner eller overvåkende fiender?

Om du interesserer deg for teknologiske innovasjoner har du høyst sannsynlig hørt ordet ”algoritme” i en eller annen sammenheng før. Om jeg skal legge til rette for min første subjektive tolkning av ordet synes jeg det hørtes avansert ut, og jeg så for meg at det umulig kunne være andre enn de med bakgrunn i IT-bransjen som kunne være i stand til å bruke ordet på riktig måte. Etter en forelesning av Arne Krokan og et raskt søk på Google, kunne jeg kjapt bekrefte at ideen om algoritmer som noe komplekst og avansert var feil. Dette kan forankres i forklaringen til førsteamanuensis Steffen Viken Valvåg ved Universitetet i Tromsø som lyder følgende;

– For når du går til jobben, så velger du en retning og tar et skritt, så velger du retning og tar et skritt til, og dette repeterer du til du kommer dit du skal. Når du baker så følger du oppskriften trinnvis til kaken er ferdig. Du benytter systematisk kunnskap, altså oppskriften – eller algoritmen – for å løse en oppgave. I matematikk og databehandling brukes algoritmer hele tiden.

Og nå må jeg be deg stoppe opp ett sekund eller to. Om du er som meg og kommuniserer særdeles godt med den kritiske delen av hjernen din, er det nå lett å føre en lignende dialog med seg selv; ”Men dette kan umulig være gunstig for meg? Automatikk har jo en tendens til å forhindre kritisk tankegang, og det er jo det å sette spørsmålstegn ved ting som ofte skaper rom for forbedring?” Jeg skal ikke komme her å fortelle deg at den indre kritikeren din er helt på jordet, men jeg kan jo blant annet fortelle deg at du kanskje ikke ville vært inne på denne bloggen om det ikke hadde vært for algoritmer?

Om en skal belyse algoritmer på det overfladiske planet; Algoritmene bestemmer hva du ser i sosiale medier, annonser, søkeresultater og nyheter. Om en derimot dykker litt dypere ned; Algoritmene er også det som krypterer transaksjonene dine i banken slik at ingen andre får se denne informasjonen. Yngvild Neset, konsulent i Insight & Data hos Capgemini, påpeker også at algoritmene vet hvor i landet du surfer på nettet og hvilken nettleser du bruker. På denne måten ser jeg de rasjonelle grunnene til allmenn skepsis som florerer rundt lagring av informasjon (cookies) og automatikk basert på tidligere handlinger og mønstre (algoritmer). Det bestemmer jo faktisk hva du skal få opp på skjermen din. Grovt sett kan en si at algoritmene ikke bestemmer hva du skal mene, men hva du eventuelt skal mene noe om. Det kan derfor til en viss grad være fornuftig og ikke ta alt for ”god fisk”. I forbindelse med dette vil jeg henvise til det tidligere Innlegget mitt som omhandler å være kritisk til den teknologiske innovasjonen som skjer i dette øyeblikket.

På den andre siden føler jeg det er viktig å gjøre forbrukere oppmerksomme på at algoritmene i svært mange tilfeller fungerer som ”hjelpende hender”. At det finnes mekanismer som kan tilpasse informasjonen du får opp på skjermen din basert på hva du interesserer deg for, tidligere søkshistorikk og eventuelt hvor du befinner deg i landet, kan gi deg en rekke fordeler. Du er kanskje klar over at det finnes hundretusenvis av nettsider og at det høyst sannsynlig er tusenvis at nettsider som kan gi deg svaret på det du lurer på eller tilby deg det du trenger? Det er kanskje ikke like lett å spørre venner eller familie om de kan anbefale deg en nettside/tjeneste/produkt, når de ikke har kompetanse vedrørende emnet? I tillegg tviler jeg på at du har en person i nær omkrets som kan gi deg en god fremgangsmåte i hvordan du finner den informasjonen du trenger? Om du svarer ”Nei” på disse opplagte spørsmålene, har du et svært godt utgangspunkt for å se verdien av algoritmer både som forbruker og som markedsfører.

Så tilbake til overskriften; Er algoritmene lojale venner eller overvåkende fiender?

I stor grad vil jeg oppfordre deg til å se på algoritmer som venner i nettbruk sammenheng. Algoritmene kan skape en rekke vinn-vinn situasjoner for både forbrukere og markedsførere. Som forbruker får man opp skreddersydde alternativer og det er et verktøy som hjelper til å sortere ut irrelevant og overflødig informasjon. På den andre siden vil ikke bare algoritmene (om de fungerer som de skal) åpne opp for at markedsførere lettere kan selge produktene sine, men det vil også sannsynliggjøre at de menneskene man ønsker skal se tilbudene og produktene gjør det. Oversatt til business språk; Det blir lettere å treffe den målgruppen en ønsker samtidig som en unngår at forbrukere som er lite interessert i produktet/tjenesten blir irriterte over påtrengende tilbud. Jeg er klar over at det i enkelte tilfeller kan bli for mye informasjon og tilbud, men allikevel åpner algoritmene opp for 1:1 markedsføring på et annet plan enn tidligere. Tid og ressurser en tidligere måtte bruke på å samle opp og tilpasse informasjon til den enkelte forbruker blir nå gjort automatisk. Selv om man ikke kan kvalitetssikre alt algoritmene utretter, vil det fremdeles være et verktøy som både kan spare tid, penger og ressurser for både forbrukere og markedsførere.

Til tross for et noe kritisk resonnement, kan vi vel i bunn og grunn konkludere med at en kanskje ikke nødvendigvis burde se på algoritmer som ”lojale” venner, men at man så absolutt burde se på de som ”venner” da det generelle nettbruket ville vært mye mer komplisert uten dem. På denne måten vil jeg oppfordre deg til å bevare noe av ditt kritiske perspektiv, men ikke spolere de mulighetene algoritmene faktisk er i stand til å gi deg. Her vil jeg avslutte med et utdrag fra Håvamål ”Fagreste livet lever den mannen som vet måtelig mye”. I denne sammenheng; Hvorfor ikke bli mer åpen for et perspektiv der algoritmene som har mer avansert og kompleks kompetanse enn deg, kan fungere som gode verktøyer i din hverdag?

Kilder brukt i innlegget;

http://itpraten.no/teknologi/slik-pavirker-algoritmer-hverdagen-din
https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=424614
Bildene er hentet fra https://pixabay.com

 

// Maria Julsen

Sett i et forbrukerperspektiv; Er teknologien i ferd med å gjøre oss alle til sims-karakterer?

Etter gårsdagens forelesning som var en introduksjon i den teknologiske utviklingen av foreleser Arne Krokan, satt jeg igjen med to tanker;

1. Dette var en reality check. Verden er faktisk i ferd med å endre seg totalt på bare noen få år. Hva vil dette resultere i?
2. Jeg er farlig redd for at tanken om at vi ender opp som sims-karakterer, hvor vi både blir overvåket, styrt og lurt trill rundt, kan bli en realitet i fremtiden.

Jeg tror det er viktig å være åpen for forandringer og innovasjon, men det med en god dose kritisk sans. De teknologiske omdreiningene som er i ferd med å skje vil ikke bare forandre hvordan vi lever, handler og oppfører oss i fremtiden, de gjør det allerede. Om en legger opp til et positivt perspektiv på saken, vil for eksempel kunstig intelligens gjøre oss kapable til å være både mer produktive og effektive. Som Arne Krokan nevnte i gårsdagens forelesning, vil tjenesten Babelfish for eksempel hjelpe oss med å oversette hverandres språk via en øreplugg, noe som vil føre til at vi kan forstå hverandre på en helt annen måte enn før. I tillegg vil vi få selvstyrte biler, lys som slår seg på når vi er 30 meter fra huset vårt og høyst sannsynlig kan vi kjøpe kroppsdeler i butikken som et resultat av 3D print. Flott eller hva?

Bilde lenke

Jo, det er ganske fantastisk hva teknologien kan gjøre for oss bare innen noen få år. Det er også ganske fantastisk at disse tjenestene og funksjonene er så avanserte at man kan stille seg selv spørsmålet ”Hva mer kan dette føre til?” Jo, etter litt grubling rundt nettopp dette spørsmålet har jeg trukket en ganske snodig, men samtidig realistisk konklusjon. Vi kan faktisk være i ferd med å bli underkastet av alle duppedingsene vi har rundt oss. Om du husker spillet sims og hvordan du kunne styre disse karakterene rundt, følge intenst med på hva de foretar seg til en hver tid og til en viss grad bestemme skjebnen deres, vil du muligens forstå poenget mitt. Den teknologiske utviklingen gjør at selskaper som både Google og Facebook bruker cookies til å overvåke oss, tilpasse innholdet vi ser på skjermene våre til hva de ønsker vi skal se og tracker hvor vi er til en hver tid. I sammenheng med dette kan en trekke inn PokemonGO spillet hvor en digitaliserer virkeligheten gjennom en skjerm, noe informatikk studenter mener veldig lett kan overføres og brukes i andre tjenester også. På denne måten kan vi bli gående rundt i det virkelige liv å lete etter virtuelle gjenstander, tilbud osv. Det er også høyst sannsynlig at det i nærmeste fremtid vil komme briller som gjør at en får opp symboler over hodene til ulike mennesker som kan gjenkjenne mimikk og kroppsspråk slik at en vet om noen er forelsket, lei seg og sint. Sagt på en annen måte; vi blir blottlagt. Det vil kanskje ikke være nødvendig og nå argumentere for hvorfor jeg trekker sims-konklusjonen?

Allikevel synes jeg det er viktig å huske på en ting; det er jo faktisk vi mennesker som har skapt all ny teknologi og de mulighetene dette skaper. Uten oss ville ikke disse tjenestene og funksjonene finnes. Så da er vi kanskje ikke så overflødige allikevel, og det er vel i bunn og grunn vi selv som bestemmer vår egen skjebne ved å ta i bruk alle disse appene og tjenestene? Jeg har stor tro på de mulighetene og fordelene teknologien gir oss, men jeg har også stor tro på at vi av og til må stoppe opp autopiloten vi ofte går på og åpne øynene våre. Om vi gjør dette, tror jeg den nye teknologien så absolutt kan gi oss en rekke muligheter, hjelp og gevinster.

Hva er ditt perspektiv på saken og har du resonnert over lignende tanker?

// Maria Julsen

Om meg

Hei, jeg tenkte det ville være en god ide å introdusere meg selv i det første blogginnlegget mitt! Da de spennende tingene faktisk skjer utenfor komfortsonen har jeg valgt å åpne det hele med en videoblogg:

Kort og godt:
Jeg heter Maria Julsen Andersen, er 21 år og kommer fra Fredrikstad. Per dags dato jobber jeg for et promoteringsselskap med navn «Retail House Activate» som promotør. Ved siden av jobb studerer jeg til en bachelorgrad i markedsføring og merkevareledelse. Jeg er nå inne i mitt fjerde semester og er motivert til å jobbe med noe jeg synes er veldig spennende og fremtidsrettet; Digital Markedsføring. Håper du følger meg videre!

// Maria Julsen

Kontakt

 

Mail:   MariaMaja_6@hotmail.com
Telefonnummer:   98673805
Facebook:    Maria Julsen Andersen