En vurdering av nettbutikken Blivakker.no

Dagens marked har gjennomgått omveltende endringer de siste årene, og en av de er hvilke plattformer vi bruker når det angår kjøp og salg av produkter og tjenester. I følge SSBs undersøkelse fra 2017 har 74% av de mellom 35-44 år handlet på internett de siste tre månedene, og 75% av nordmenn mellom 16 og 79 år har handlet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene (SSB) . Disse tallene viser at bedrifter gjør det særlig lurt i å selge produktene og tjenestene sine på nettet i tillegg til de fysiske butikkene. Da det befinner seg stort potensiale ved å bruke internett til å selge varer er det naturligvis også mange som utnytter dette, og det blir på denne måten viktig å ha optimaliserte og oversiktlige nettsider slik at forbrukeren ikke hopper over til et annet nettsted. I henhold til dette skal jeg analysere nettbutikken Blivakker.no, da dette er en svært populær sminkenettbutikk for jenter. Jeg skal forsøke å påpeke suksessfaktorer ved nettsiden, men også indikatorer som kan forbedres. Analysen min tar utgangspunkt i noen av punktene foreleseren vår Karl Philip Lund har utformet med tanke på vurdering av nettsider. De punktene jeg har valgt å fokusere på er; førsteinntrykk, synlighet og kommunikasjon, brukervennlighet og teknologi, kjøpsprosess og trygghet samt kundetilfredshet.

Førsteinntrykk
Som i alle andre sammenhenger, har førsteinntrykket mye å si for hvilken holdning man får til det en blir eksponert for, i senere tid. Førsteinntrykket blir som regel etablert på et fåtall sekunder og på denne måten er det ekstremt viktig at nettsiden klarer å få frem at forbrukerne er på riktig nettsted, hva de kan gjøre der og hvorfor de burde handle på nettopp dette nettstedet.

  • Riktig nettsted: Det første forbrukerne ser når de klikker seg inn på Blivakker.no er en stor logo samt underkategorier som representerer hva de selger. Dette gjør forbrukerne bevisste på hvem som er tilbyder i tillegg til hva de kan få kjøpt. Nettsidens logo er rosa noe som skaper et feminint inntrykk hos den besøkende og kan derfor indikere at nettsiden tilbyr jente produkter. Dette gjør at forbrukeren ikke trenger å lese underkategoriene for å forstå om det er jente/gutte produkter de hovedsakelig fører. På denne måten ligger det til rette for at forbrukerne kjapt skal kunne vurdere hvorvidt de har funnet riktig nettside eller ikke.
  • Hva man kan gjøre: Nettbutikken viser bilder av forskjellig sminke på forsiden til rabattert pris som er plassert under den overordnede teksten. Dette kan være med på å øke oppfattelsen om at det er en butikk og for eksempel ikke en informativ nettside med produktinformasjon eller en prissammenlikningsside. Man forstår også hvilken kategori nettbutikken opererer i og derfor hvilke produkter som selges.
  • Hvorfor handle der: Dette kan være et vrient punkt å tilfredsstille da en basert på førsteinntrykket har svært kort tid til å overbevise forbrukeren på. Jeg mener at Blivakker har lykkes godt på dette punktet da de har plassert alle salgsargumentene sine under de ulike kategoriene man kan klikke seg inn på. Disse salgsargumentene er noe av det første en ser når en klikker seg inn på siden. For at de skal skape forståelse hos forbrukerne på kort tid har de valgt å ha små symboler foran argumentene, slik at en i prinsippet ikke skal måtte lese hele teksten for å forstå hva de er gode på. De bruker i tillegg salgsargumenter knyttet til punkter forbrukere ofte stiller spørsmål ved som for eksempel; frakt, leveringstid, troverdighet og betaling.

Her kan en se logoen som indikerer hvilket nettsted forbrukerne befinner seg på, underkategoriene som viser hva de tilbyr og salgsargumenter som påpeker hvorfor de burde handle på nettstedet. Oversiktlig, ryddig og enkelt.

Terningkast: 6

Synlighet og kommunikasjon
Som tidligere nevnt må man skille seg ut i mengden av tilbydere som befinner seg på nettet og det er derfor svært viktig med god synlighet der målgruppen er, noe som for eksempel kan være synlighet i søkemotorer. Det er svært populært å bruke Google Adwords til betalt søk (kjøpe annonseplass og synlighet i henhold til bestemte søkeord), men en annen mulighet er å bruke søkemotoroptimalisering som dreier seg om gratis/organisk søk. Det hele handler om å jobbe strategisk for å kapre de kundene konkurrentene også ønsker. Det som skiller internett fra de fysiske butikkene er at kundene som regel ikke oppsøker nettstedet ditt på eget initiativ, men at man må være tilgjengelig for dem i det øyeblikket de har behov for produktet du tilbyr og er i riktig kjøpsmodus.

Når det gjelder synlighet ved søk i henhold til Blivakker.no baserer strategien deres seg på organisk søk, og de dukker opp som nummer en etter de betalte annonsene om en bruker det populære søkeordet «sminke på nett» eller kun «sminke». På den ene siden er dette positivt da betalte annonser kan oppleves som mindre troverdige da forbrukerne kan se et symbol som indikerer at nettsidene har betalt for å være «øverst». Da Blivakker havner øverst etter de fire betalte annonsene vil på denne måten derfor kunne være positivt. På den andre siden mister nettbutikken sjansen til å være en del av «førsteinntrykket» til forbrukerne da en fysisk må scrolle nedover for å oppdage nettsiden. Om forbrukerne velger å klikke seg inn på de fire andre nettbutikkene først, minsker sjansen betraktelig for at Blivakker sin nettbutikk blir valgt da de opererer i et marked med veldig like priser og produkter.

Her kan en se at Blivakker.no dukker opp som femte link i Googles søkemotor.

Noe som også er viktig å vurdere er hvilke plattformer nettbutikken velger å kommunisere med kundene sine på. Blivakker har sørget for å bruke de plattformene hvor store deler av målgruppen befinner seg, og mye av annonsene deres befinner seg på Instagram og Facebook. Jeg mener det er hensiktsmessig av nettbutikken å ha stort fokus på Instagram i tillegg, da det er et kjent fenomen at Facebook brukes mest av den eldre generasjonen og at de yngre bruker den mest for chatting. På Facebook har Blivakker en remarketing funksjon som går ut på at de som har besøkt siden tidligere får opp produktene de har sett på (med eventuelt litt rabatt). Dette fungerer ikke på en optimal måte da de som allerede har kjøpt produktene har fortalt at de får opp de samme produktene i ettertid til rabatterte priser. Dette resulterer i irritasjon og kognitiv dissonans hos forbrukere, og er noe en i stor grad ønsker å unngå. Nå har de på den andre siden forbedret disse annonsene og en kan i tillegg bli eksponert for en brand-annonse hvor en ser enkelte produkter som tilbys. Bedriftssiden deres på Facebook har også en funksjon som baserer seg på at en ser hvilke venner som har likt siden deres i sammenheng med en annonse.

Når det gjelder den direkte kommunikasjonen mellom Blivakker.no og kundene kjører Blivakker dialog på Facebook siden deres. De bruker Facebook primært til å informere kundene om nye produkter, rabatter og å gi tips til styling osv, men har satt av en bolk på siden til kunde-innlegg. Jeg tror dette får kundene til å føle seg tryggere og mer ivaretatt da de har mulighet til å lese andres kommentarer og meninger direkte på Facebook siden. I henhold til kontaktinformasjonen på selve nettsiden kan en finne denne i en svart boks nederst på siden. Her kan man klikke seg inn på «kundeservice», «Hjelp», «Hendvendelse til kundeservice» og «kontakt oss». Jeg vil gi nettbutikken spesielt skryt for «Hjelp» siden deres, da det er etablert mange spørsmål med svar, slik at en skal kunne slippe å kontakte bedriften unødvendig noe som sparer forbrukerne tid og energi. Når det gjelder å henvende seg til kundeservice, må man være innlogget noe som krever at man må ha brukerprofil. Dette kan være noe negativt da en ikke kan belage seg på at alle gidder å opprette dette dersom de ikke er helt sikre på om de skal kjøpe noe derfra. Det som veier opp for dette er «kontakt oss» siden deres, der man kjapt finner et nummer man kan nå dem på. De opplyser om at denne måten å nå de på kanskje ikke er like effektiv som gjennom brukerprofil på grunn av stor pågang, men da har man allikevel mulighet dersom man skulle lure på noe utover produktinformasjonen eller de vanlige spørsmålene. På denne måten gjør Blivakker.no det bra i henhold til direkte kontakt med kundene sine og har gode kontakt- og hjelpesider.

Terningkast: 5

Brukervennlighet og teknologi
Dette er sammensatt av mange ulike komponenter da det omhandler hvor godt egnet nettsiden er å bruke i henhold til det formålet den er ment for. Om en klarer å optimalisere brukervennligheten minsker sjansen for at forbrukerne klikker seg ut av siden og øker sjansen for at de fortsetter å bruke den ved senere anledninger. Det er et kjent fenomen at mennesker tyr til enkle løsninger, og en burde derfor hige etter dette når man utformer nettsiden sin.

Når det gjelder søkefunksjon på Blivakker.no får man med en gang mulighet til å søke etter det produktet en ønsker oppe i venstre hjørnet. Dette blir en måte å møte den individuelle kundes behov på og samtidig yte den servicen som trengs via bilder og tekst som dukker opp etter man har gjort søket. Om man søker etter et spesifikt merke i søkeboksen kommer små bilder, pris og navn på produktet opp under hverandre noe som er svært positivt. Det jeg mener kan være en negativt faktor er at det brukes sterke farger og bilder kombinert og at det derfor kan bli for mye visuell informasjon på en gang. For mange inntrykk på en gang kan skape forvirring.

Her kan en se produktene som kommer opp når en søker etter det kjente merket «The Balm» i søkeboksen øverst til venstre på siden

Resultatsiden en lander på er derimot litt mer oversiktlig, hvor de har hovedfokus på prisen og å fremstille produktet på en realistisk måte via et stort bilde:

Resultatsiden er mer stilren og man får enklere oversikt over produktet enn i søkemenyen

I henhold til mobilvenligheten har jeg testet Blivakker.no sin nettside her. Jeg anbefaler å gjøre dette da mobilvennlighet er svært viktig med tanke på at svært mange bruker telefonen til å besøke nettsider. I følge TNS Gallups undersøkelse fra 2015, viser tall at 63% prosent av befolkningen i Norge bruker mobilen til internettsurfing, og at ingen mediebruk kurver øker raskere enn internettbruk på telefonen (NRK). Da dette var tall fra 2015 kan en med stor sannsynlighet si at tallene er enda høyere i dag. Her fikk jeg bekreftet at Blivakker.no er mobilvennlig, noe en også får bekreftet ved å besøke nettstedet via telefonen. I tillegg har jeg gjort en nettsidehastighets test via denne siden, og ut fra analysen forklarte testen at Blivakker burde forminske JavaScriptet og HTMLen sin i henhold til mobilversjonen samt optimalisere bildene sine når det gjaldt dataversjonen for å øke hastigheten sin. Basert på denne informasjonen kan en forstå at brukervennligheten er relativt god, men at teknologi-delen burde bli forbedret.

Her kan en se mobilversjon formatet

Terningkast: 3

Kjøpsprosessen og trygghet
I henhold til dette punktet er det særlig relevant å se hvor lang tid det tar fra forbrukeren finner produktet til det er kjøpt og betalt, da en ønsker en rask kjøpsprosess. Mange detaljer eller vanskelige løsninger kan gjøre at forbrukeren får for lang betenkningstid og «hopper» av prosessen.

1. Når man først ankommer Blivakker.no ser en kjapt underkategoriene og kan velge hvilken som passer en best i henhold til hva man ønsker å kjøpe.

2. Om man f.eks har klikket seg inn på «Foundation» kommer alle de ulike merkene opp samt hvordan en ønsker dem rangert.

3. Når en da finner produktet en ønsker får man opp detaljert informasjon og kundeanmeldelser noe som øker tryggheten hos forbrukeren. Jeg savner likevel en funksjon som gjør at man kan få produktet i flere farger/hudtoner når man først har klikket seg inn på produktet. Man får opp antallet man ønsker å kjøpe, men ikke fargen. I tillegg er det fort gjort å kjøpe feil dersom en ikke er oppmerksom på hva som står helt til sist i produktnavnet som kan bestå av hele 10 ord. Dersom en klikker på «kjøp produktet» kommer man til neste side.

3. På den neste siden ser man et stort bilde av produktet, hvor mange du har valgt og prisen, etter dette har du enkelt mulighet til å trykke på «gå til handlekurven».

4. Deretter kommer produktet opp, hva frakten koster (gratis) og selve totalsummen på alt du har kjøpt. Når du deretter scroller deg lengre ned får du spesialtilbud siden du velger å kjøpe produktet i nettbutikken til Blivakker.no og etter dette kommer en stor grønn knapp med «Gå til kassen». Frem til nå har man måttet gå gjennom en del sider, noe som kan ta litt ekstra tid, men på den andre siden skape trygghet for forbrukeren slik at man har god oversikt over de produktene en faktisk har valgt.

5. Når man har trykket på «Gå til kassen» kommer man inn på betalingssiden, og her mener jeg Blivakker gjør det svært bra. Dersom en har en bruker kan en bare skrive passordet sitt rett inn på venstreside og alt blir automatisk fylt inn på bakgrunn av infoen du la inn forrige gang, dette sparer kunden for masse av tid. Leveringsmetode alternativene kommer rett under hvor du kan velge å hente den selv, eller få den på døren. Deretter får du opp mange forskjellige betalingsmåter en kan velge, noe som gjør det svært individuelt tilpasset forbrukeren. Deretter klikker du på «Bekreft bestilling» og du er ferdig.

Jeg mener nettbutikkens kjøpsprosess kan bære preg av å være litt for lang og med litt for mange tilleggsfunksjoner som «spesialtilbud» og «andre kunder har kjøpt..» osv. men til gjengjeld øker dette tryggheten hos forbrukerne og gir en positiv oppfattelse om at en forlater nettstedet uten å ha gått glipp av et relevant tilbud. Alle betalingsmåtene øker også tryggheten hos forbrukeren da en kan velge faktura og betale i ettertid, mobilepay, vipps osv. For å øke tryggheten rundt betalingen betrakteligere finner man «TrustPilot» boks nederst på forsiden med tillitsvurderinger og rangering fra andre kunder, så jeg vil absolutt si at Blivakker scorer høyt på trygghet på tross av en litt for lang kjøpsprosess.

Terningkast: 4

Kundetilfredshet
For at kundene skal besøke nettstedet igjen, gjøre enda flere varekjøp i fremtiden og anbefale nettbutikken videre er kundetilfredshet alfa og omega. Da Blivakker har tusenvis av forskjellige produkter kan en ikke belage seg på at alle kunder er like fornøyde med alle produktene til en hver tid. På denne måten blir det ekstra viktig å kommunisere gode produktbeskrivelser slik at forbrukerne vet hva produktet er egnet til og hvordan det eventuelt brukes, dette er noe Blivakker er eksepsjonelt gode til. I tillegg til produktbeskrivelsene har de kombinert dem med andre kunders omtaler, noe som skaper trygghet og tillit hos en potensiell kunde. Da Blivakker er svært aktive på Facebook i henhold til å kommunisere ut produktinformasjon blir også dette en viktig kanal å vise omtaler og rangeringer. Her savner jeg å vise rangering i form av stjerner eller et rating tall i tillegg til egne kunde-anmeldelser, noe for eksempel konkurrenten Coverbrands.no har. Selv om Blivakker.no har kundeomtaler på nettsiden sin, er det i tillegg gunstig å ha dette på et sted hvor målgruppen befinner seg før de har erkjent behovet sitt og klikket seg inn på nettbutikken din. På den positive siden har de integrert «TrustPilot» både på Facebook bedriftssiden deres og i selve nettbutikken, der en ser anmeldelser og rangeringer (som er meget positive). I nettbutikken fungerer dette godt, da de er godt synlige under bildene på forsiden, mens på Facebook må en fysisk klikke seg inn på anmeldelsene, som ligger som en funksjon helt nederst noe som ikke er like gunstig.

Terningkast: 4

Konklusjon
Alt i alt har Blivakker.no en god nettside basert på kriteriene om synlighet, brukervennlighet, kundetilfredshet og trygghet. Når det gjelder kommunikasjonsdelen er denne relativt god med tanke på å nå målgruppen på de rette stedene samt den direkte kundedialogen, men remarketing annonsene deres burde justeres slik at en unngår misfornøyde kunder som får rabatt på produkter de allerede har kjøpt. Når det gjelder forbedringspotensialet til nettsiden vil jeg særlig påpeke den teknologiske delen, der de burde optimalisere mobilvennligheten og den generelle hastigheten på nettsiden. I tillegg til dette kunne de vurdert å forkorte kjøpsprosessen til forbrukeren, da denne er noe kronglete og lang på tross av mange bekreftelser som skaper trygghet.

Samlet terningkast: 4 

/// Maria Julsen

Kilder:

 

Promotering vs. Reklame: Hva er mest effektivt?

Utallig mange ganger har jeg stilt meg selv spørsmålet «Hvorfor bruker bedrifter millioner av kroner på å betale reklamebyråer for å skreddersy gode reklamer og deretter utelukke den direkte kontakten mellom forbruker og produkt i ettertid?» Jeg har forsøkt å resonnere meg frem til noen synspunkter vedrørende både reklame og promotering og hvorvidt de burde bli brukt til å fremme det samme formålet eller eventuelt ikke og hvorfor. Jeg synes markedskommunikasjon er et av de mest spennende emnene vi har hatt så langt i studieløpet samtidig som jeg har en deltidsjobb innenfor samme fagfelt. På bakgrunn av dette har jeg reflektert en del over ulike markedskommunikasjons tiltak og hvorvidt disse fører til direkte salgsresultater eller ei. I sammenheng med dette ønsker jeg å trekke inn utsagnet til Eirik Haus, foreleseren jeg hadde i markedsføring for litt over ett år siden. Dette er kun hans formening vedrørende emnet, men jeg fant det svært interessant;

”….. Det er ikke ensbetydende med at promosjon alltid er best, men mitt poeng er at mange har et for snevert syn på promosjonsmateriell (kun tacky, billig og kjøpsutløsende) og at mulighetene som ligger i dette taktiske elementet ofte undervurderes av spesielt reklamebyrå men også annonsørene» – Eirik Haus

For et år siden visste jeg ikke om jeg var enig eller uenig i dette utsagnet, men nå derimot er jeg rimelig sikker på at mange bedrifters salgsresultater, sett i et langtidsperspektiv, kunne vært svært annerledes om en var mer bevisst på hvordan reklame kontra promotering fungerer i henhold til direkte salgsresultater. Etter å ha jobbet for promoteringsselskapet Retail House Activate i et halvt år, både på gulvet som promotør, men også bak kulissene på kontoret med salgstall, har jeg fått en del praktisk innsikt i hvordan disse tiltakene fungerer og som jeg vil ta til etterretning i min refleksjon. Refleksjonen er gjort i sammenheng med oppgaven foreleseren vår Karl Philip Lund har gitt meg om «et problem jeg ønsker å løse».

Har oppmerksomhet og lønnsomhet årsakssammenheng?
Jeg er helt sikker på at både reklame og promotering kan være effektivt når det blir gjort riktig, og jeg mener generelt ikke at det ene er bedre enn det andre. På den andre siden mener jeg at de ulike tiltakene burde brukes i forskjellige settinger og til ulike formål for å fremme det bedrifter hovedsakelig ønsker; direkte salgsresultater. Reklame kan være et enkelt tiltak å bruke hoveddelen av budsjettet sitt på fordi man har mulighet til å være kreativ og det oppleves lettere å skaffe seg oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt om reklamen har et godt tilpasset innhold i henhold til budskapet en ønsker å formidle. I tillegg tror mange at om man velger riktig kanal, en gunstig målgruppe og at reklamen generelt er godt tilpasset disse faktorene, vil de positive salgsresultater nærmest komme av seg selv. Men vil generell oppmerksomhet rundt et produkt føre til flere salg i fremtiden? Her mener jeg svaret er «nei». I visse tilfeller er jeg sikker på at reklamen kan være med på å påvirke salget av produktet eller tjenesten på en positiv måte, men da mener jeg heller at resultatene som regel bunner i en generell bevissthet som forbrukerne får via reklamen og ikke spesifikke ønsker om å kjøpe produktet. Som eksempel; Om en forbruker står mellom to juicer og personen nettopp har blitt eksponert for en reklame av Sunnivas nye juice, vil denne juicen være «in top of mind» og den blir sannsynligvis lagt i handlekurven fremfor andre alternativer. Dette er på den ene siden veldig positivt da man får forbrukeren til å kjøpe produktet, noe som er selve intensjonen med reklamen. På den andre siden mener jeg det er viktig å forsøke å analysere bakgrunnen for valget til forbrukeren, og heller prøve å skape verdifulle holdninger til det spesifikke produktet.

Viktigheten av å bruke reklame basert på de rette intensjonene 
En reklame kan få oppmerksomhet på grunnlag av mange forskjellige faktorer; det kan være at reklamen er morsom, har kule effekter, er kreativ osv. På bakgrunn av dette mener jeg reklame kan være svært effektiv når det angår å skape merkekjennskap og merkeassosiasjoner, og at produktet derfor blir husket fremfor andre produkter/merker i samme kategori når forbrukeren står ovenfor et valg butikken. Om en for eksempel har et helt nytt produkt som ikke finnes på markedet fra før av, vil reklame fungere bra i henhold til å gjøre forbrukere bevisste på at de har et kategoribehov. På den andre siden vil det også kunne føre til at en potensiell konkurrent som et par måneder senere lanserer et lignende produkt kaprer alle kundene da de har mulighet til å forbedre feilene eller eventuelt effektivisere produksjonen (lavere priser). Her vil da reklamen eventuelt gjøre en ”gratis” jobb for kommende konkurrenter. Det er et kjent fenomen at det er i vekst og modningsfasen av produktets livssyklus man kan tjene gode penger, noe som kan bli svært vanskelig om forbrukerne ikke føler produktet gir de noe spesielt sammenliknet med konkurrentene (Ndla). På bakgrunn av dette mener jeg at om en ønsker å bruke masse av budsjettet på reklame er det strategisk lurt og fokusere på kommunikasjonsmålene; merkekjennskap og assosiasjoner fremfor direkte salgsresultater. For jo, reklame kan virkelig være avgjørende når det angår å skape spesifikke inntrykk og assosiasjoner hos forbrukere som igjen vil gjøre de oppmerksomme på produktet i butikken. Men som tidligere nevnt, mener jeg ikke at dette nødvendigvis har årsakssammenheng med et eventuelt positivt salgsresultat og lønnsomhet på lang sikt.

For å skaffe lønnsomhet i et langsiktig perspektiv må man analysere den faktiske bakgrunnen for forbrukerens valg, slik at en kan påvirke de fremtidige handlingene. Selv om reklamen kanskje får forbrukeren til å kjøpe produktet en gang, vil ikke dette nødvendigvis føre til at personen kjøper produktet flere ganger og at lønnsomheten av reklamen derfor er høy. Jeg mener at lønnsom markedsføring belager seg på at forbrukerne blir lojale kunder som ønsker å bruke mer penger på produktene fordi de genuint mener produktene gir de noe mer utover kun et ”lettere valg” når det finnes flere produkter/merker å velge mellom. Og på bakgrunn av dette mener jeg promoteringstiltak burde få større fokus og at bedrifter vier mye større deler av budsjettet sitt til dette. Promotering handler om direkte kontakt mellom forbruker og produkt og at man i mye større grad har mulighet til å treffe forbrukerne i rett modus. Dette mener jeg så og si er umulig å gjøre like bra med reklame da en ikke er garantert at forbrukernes fulle oppmerksomhet er viet til budskapet.

Hvorfor jeg mener promotering er mer effektivt i henhold til vedvarende gode salgsresultater
Det er viktig å påpeke at effektive markedsføringstiltak er svært situasjonsbestemt på bakgrunn av hvilket produkt man skal selge, budsjett, kommunikasjonsmål, visjonen til den spesifikke bedriften samt mange andre faktorer. Allikevel vil jeg tørre å påstå at når det angår de direkte salgsresultatene er det en del argumenter som forsvarer hvorfor en burde velge promotering som hovedsalgsaktivitet, eller at man i hvertfall setter av en god slant i budsjettet til å inkludere det som et viktig markedskommunikasjons tiltak – og her er mine argumenter for hvorfor:

1. Du har mulighet til møte kunden i riktig modus som for eksempel i butikken, på festival eller ute i gata. Om en ønsker å selge iste, er det lettere å få forbrukeren til å se nytten (eventuelt den gode smaken) av produktet om de er på vei hjem fra jobb i vårsolen og det er stor sannsynlighet for at de er tørste.

2. Forbrukerne har mulighet til å teste produktet før de kjøper det og på denne måten unngår de potensielle bomkjøp (penger spart). Det er lett for forbrukere å gjøre seg opp negative meninger om et produkt om de allerede har brukt penger på det, og de opplever at forventningene deres ikke innfris i etterkant vs. om de får en gratis prøve.

3. Minsker sannsynligheten for at det er uoverenstemmelse mellom forbrukerens inntrykk av produktet via reklame og hvordan produktet fremstår/smaker etter kjøp. I reklamene blir gjerne produktet visuelt glorifisert og en kan få et inntrykk av at det er perfekt på alle mulige måter. Ved promotering får man se produktet fysisk og dette øker sannsynligheten for at man ikke føler seg «lurt».

4. Uavhengig om det er demonstrasjon av produktet eller om det er samplings (gratis utdeling) er det ikke nødvendigvis den som kjøper produktet som skal spise det. Om en i familien allerede har testet det i butikken og ønsket å kjøpe det i ettertid, er det større sjanse for at denne personen påvirker de andre i positiv forstand enn om ingen har smakt det og stiller likt.

5. Det er heller ikke fremmed at smaksprøver kan oppleves som en ”gave” eller en ”guest” for forbrukerne. De blir tilbydd noe gratis og i en del tilfeller kan dette påvirke tanken om å ”gi noe tilbake” i form av for eksempel å kjøpe produktet, noe som øker sannsynligheten for at flere i f.eks familien smaker.

6. En har mulighet til å ha ambassadører for produktet, ikke bare gjennom et visuelt bilde på en skjerm, men gjennom en fysisk person som er smilende og blid. Man får på denne måten et ansikt å knytte produktet opp mot og dersom denne personen skaper et positivt inntrykk, øker sannsynligheten for at forbrukerne tar med seg produktet hjem.

7. Man har mulighet til å svare på motargumenter eller innvendinger der og da. Demopersonell har fått god innsikt i produktet gjerne gjennom en produktsjef eller godt informerte ansatte i bedriften og er derfor godt egnet til å svare på spørsmål. Om det er noe kunden ønsker å vite som for eksempel produktinnhold, produksjon, brukssammenhenger osv. kan de få denne informasjonen direkte. Dette er vanskeligere i reklame, da en ofte må sende mail eller bruke andre kontaktmetoder som krever tålmodighet og som svært få velger å gjøre når det omhandler for eksempel forbruksvarer.

I tillegg til disse faktorene, vil jeg også påpeke at promotering ikke bare får folk til å kjøpe der og da, men også i fremtiden. Dette viser seg gjennomgående gjennom prosenten av salgstallene før og etter aktiviteten. Et eksempel på dette kan være at man selger 50 kaviartuber i uke 6, 170 kaviartuber i uke 7 (da aktiviteten fant sted i butikken) og 83 kaviartuber i uke 8. På denne måten ser man at prosenten øker i ettertid av aktiviteten. Dette er noe jeg har erfart gjennom min egen jobb, og noe som promoteringsselskapene er svært klar over, og de vet derfor at de kan levere ønskede resultater for bedriftene de har som kunder.

Så hva burde man fokusere på?
På bakgrunn av det overordnede stoffet mener jeg at reklame og promotering burde vektlegges ulikt, og at en må finne ut av hva en ønsker i det lange løp. Det at mange bedrifter tyr til det kjente og kjære og dermed vier mye penger til reklame trenger ikke nødvendigvis å være feil, men det burde gjøres basert på visse premisser som å øke merkekjennskap og merkeassosiasjoner. Jeg mener at om man kombinerer både reklame og promotering øker sannsynligheten for lønnsomheten av produktet på lang sikt. Om man skaffer merkekjennskap og assosiasjoner via reklame, men baserer de direkte salgsfremmede tiltakene på promotering, er jeg veldig sikker på at man vil se positive resultater og at de varer mye lengre. Det er svært sjeldent en oppnår utvikling ved å gjøre de samme tingene som ikke fungerer, bare fordi en ”alltid” har gjort det.

/// Maria Julsen

 

Kilder:  

 

Søkemotoroptimalisering: Øk trafikken og synligheten på nettstedet ditt helt selv

I henhold til å øke trafikken på nettstedet ditt er det svært relevant å kunne the basics innenfor søkemotoroptimalisering (SEO). Aller først vil det være viktig å forklare forskjellen på betalt og organisk søk. Betalt søk omhandler å betale penger for å øke synligheten sin i ulike søkemotorer via for eksempel Google Adwords. Organisk søk dreier seg om et gratis aspekt som angår de tiltakene du selv kan gjøre for å øke synligheten din og kan kalles søkemotoroptimalisering. SEO er komplekst og det er en rekke indikatorer en kan justere og forbedre for å få høyere rangering. Allikevel viser det seg at en oversikt over de mest grunnleggende faktorene og å kunne noen få triks kan hjelpe deg langt på vei. På bakgrunn av dette ønsker jeg å presentere noen enkle SEO punkter du burde overveie som er hentet fra «The Beginner’s Guide to SEO» publisert på nettsiden Moz.com. Jeg vil også komme med noen egne innspill vedrørende temaet.

”Being listed at the top of the results not only provides the greatest amount of traffic, but also instills trust in consumers as to the worthiness and relative importance of the company or website”  – Moz.com

1.  Hvilke søkeord bruker målgruppen?
Som nettsted er du nødt til å tilby relevant informasjon i henhold til hva målgruppen din er ute etter ved å besøke nettstedet ditt. Noe som blir viktig her er å finne ut om de ønsker «å gjøre” noe (eks: kjøpe noe eller å høre på noe), om de er ute etter å vite noe (informasjon) eller om de vil ”dra” et sted (besøke en bestemt nettside). Dette kan en finne ut ved å se på hvilke søkeord mennesker bruker når de trykker seg inn på siden din. Denne informasjonen kan du bruke slik at du kan sørge for å tilby relevant informasjon. En kan også gjøre en dypere analyse basert på hva kundene søker etter, der du finner ut hvilket kjøpsmodus kunden er i. De som bruker søke ord som for eksempel «brune sko» er mest sannsynlig ikke klare til å kjøpe produktet med en gang, mens de som søker etter en spesifikk modell i en bestemt størrelse kan på den andre siden være i riktig kjøps modus. En annen viktig faktor det er viktig å være oppmerksom på i henhold til rangeringer og søkeord er at søke-roboter ikke klarer å fullføre bruker innlogginger. På denne måten kan noe av informasjonen holdes skjult for søke-roboter, noe som betyr at potensiell relevant informasjon ikke blir vurdert, og du kan eventuelt gå glipp av en høyere rangering i Google.

Skjermbilde ved bruk av søkeordene «brune sko». Som en kan se er det sider som Klikk.no og Stayhard.no som er rangert høyest etter organisk søk (etter betalt søk).

Det første steget mot å finne nettstedet sitt starter med at noen skriver inn noe i ett hvitt søkefelt, og din viktigste jobb blir derfor å finne ut hvilke premisser og intensjoner som ligger bak søkene.

2. Hvordan skape god lenke-struktur?
Først og fremst er det viktig å ha forståelse for hvem som bestemmer hvilke sider som skal dukke opp øverst i søkemotorer, basert på ulike søkeord som brukes. Dette gjøres av komplekse algoritmer (søke-roboter) som både sammenlikner nettsiden din med andre nettsider, vurderer brukervennligheten, det tekniske og i hvilken grad innholdet ditt er relevant for det brukerne søker etter. På bakgrunn av dette blir det derfor svært viktig å ha ha god lenke struktur på nettsiden, da søke-robotene må se lenker for å kunne lese innholdet du for eksempel refererer til. På denne måten blir det viktig å ha god eksponering av lenkene du bruker når du skriver om et emne, slik at robotene forstår sammenhengen mellom innholdet du publiserer og for eksempel et annet nettsted. Om god lenke struktur uteblir kan dette resultere i at robotene ikke finner alt det relevante innholdet. Det kan også ende med at innhold som er minimalt eksponert ikke blir vurdert som viktig av søkemotorens indeks. Godt innhold, passende søkeord og markedsføring vil ikke ha noe nytte om ikke robotene kan finne innholdet. Sørg derfor alltid for å koble innholdet ditt direkte opp mot den relevante lenken du har brukt.

I tillegg til dette vil lenker ha noe å si for å indikere hvor populær nettsiden din er. Jo flere som lenker til siden din, jo mer populært blir innholdet ditt ansett som. Om siden din er veldig populær vil søkemotorene tolke innholdet som mer viktig og det ender med høyere rangering. I tillegg vil det være slik at nettsider med lignende temaer eller som handler om det samme lenker til siden din vil dette telle mer positivt enn motsatt. En annen viktig faktor i henhold til dette er hvilke ord som blir brukt vedrørende lenken. Hvis mange linker peker til en side med de samme relevante søkeordene har siden stor sannsynlighet for å rangere høyt. Deling av linker i sosiale medier vil også ha positiv innvirkning for rangeringen.

Skjermbilde fra Wikipedia.org som er en nettside kjent for god lenke struktur. Det er mange andre nettsteder som linker til Wikipedias nettartikler noe som resulterer i at nettsiden oppnår høy rangering i henhold til en rekke temaer i Googles søkemotor.

3. Hvordan kommunisere informasjonen på nettsiden din?
Det gjelder å bruke ord som folk faktisk bruker når de søker. Om folk søker etter ”Kjøleskap” er det faktisk dette ordet du må bruke og ikke ord som ”oppbevaring av mat” osv.  Som en derfor kan forstå blir det viktig å ha god grammatikk og riktig språk. I tillegg til dette er det relevant å påpeke at på tross av at søkemotorene har blitt bedre på å lese ikke tekstlig innhold (non-HTML text) er det fortsatt vanskelig for søkemotorer å analysere innhold som for eksempel flash-filer, bilder, videoer, lyd osv. På denne måten burde det viktigste innholdet være indeksert i HTML og om man skal ha ikke-tekstlig innhold en ønsker at robotene skal se, kan man eventuelt gjøre en transkripsjon. Dette kan for eksempel være relevant å tenke over om nettsiden din består av mange bilder eller illustrerende videoer. Selv om dette kan øke brukeropplevelsen kan det være ugunstig med tanke på rangeringen i Google, med mindre du legger til rette for at søke-robotene kan forstå innholdet.

Det er viktig å huske på at algoritmene ikke er like flinke til å lese non-HTML tekst og at vurderingen deres gjøres gjennom koding


4. Hvordan vektlegge ulike Keywords?
Om du ønsker at nettsiden din skal ha en sjanse til å bli rangert i henhold til søkeordet ”sko” så må du sørge for at ordet ”sko” er en del av innholdet. Det handler på denne måten ikke om å ha høy rangering på alle søkeordene som blir brukt, men rangere høyt for de søkeordene som folk bruker for å finne innhold som du kan tilby på nettsiden din. For å finne ut hvilke søkeord som kan være relevante og hvor populære de er kan en for eksempel bruke Moz Keyword explorer eller Adwords Keyword planner. I Adwords Keyword planner kan man bygge nye søkenettverks kampanjer eller utvide de eksisterende. Man kan også få forslag til relevante søkeord og adgroups samt komme med ideer til riktig budgivning om en senere ønsker å betale litt for annonsene i tillegg, for å øke synligheten enda mer. På bakgrunn av dette blir det viktig at de ordene du ønsker å legge vekt på fremgår i titler, metateksten og annen fremtrende tekst. Du burde også overveie rekkefølgen av søkeordene, staving og tegnsetting da dette også er informasjon søke-robotene bruker for å rangere sider. Generelle råd om bruk av søkeord:

  •  Minst en gang i tittel taggen din
  • Minst en gang i meta teksten din
  • Minst to-tre ganger i brødteksten, mer hvis det er mye innhold
  • Minst en gang i sammenheng med et bilde du har på nettsiden din
  • En gang i URL
  • Ikke bruke søkeord som kan lede til andre nettsteder i anker-teksten din

Skjermbilde ved bruk av søkeordet «sko» i Google. Som en kan se dukker Zalando.no opp som første organiske søkeresultat. Nettbutikken bruker ordet «sko» i tittelen, meta-teksten og URL’en. Dette er selvfølgelig ikke den eneste grunnen til at siden blir rangert hos Google, men er noen viktige indikatorer.


5. Hvordan optimalisere det tekniske ved nettsiden din?

  • Title tags: Man må passe på titlene man bruker og at disse samsvarer med det innholdet du publiserer. Det innlegget handler om burde komme klart frem i overskriften. I henhold til tittel taggen er det enkelte faktorer du burde vær oppmerksom på: Lengden på tittelen da kun  de første 65-75 tegnene vises i søkeresultatene til f.eks Google. Denne grensen gjelder svært ofte sosiale medier også. I tillegg til dette burde du prøve å holde søkeordet så nær begynnelsen av tittel taggen som mulig. Og sist, men ikke minst burde du vurdere lesbarheten og den følelsesmessige påvirkningen av tittelen din. Dette vil si at tittel taggen burde være beskrivende for å bli rangert.
  • Meta text: Når det gjelder meta teksten, er dette den lille beskrivende teksten som dukker opp under tittelen i søkemotoren. Denne blir ikke brukt i vurderingen av rangering, men er viktig i henhold til å øke klikk frekvensen på siden din. Det burde derfor være en lesbar og overbevisende beskrivelse hvor du bruker viktige søkeord. Søkemotorer kutter ofte meta tekster lengre enn 160 tegn.
  • URL: Om en enkelt og nøyaktig kan forutse eller ha en viss ide om innholdet på nettsiden ut fra å lese URL har man en god URL. Her vil det være lurt å minimere lengden, bruke det relevante søkeordet, men ikke overdrive søkeordene samtidig unngå parametere som symboler og tall. I tillegg til dette burde man bruke bindestrek og ikke andre tegn for å skille ordene i URL fra hverandre. Dette bunner i at ikke alle søkemotorer klarer å registrere de andre tegnene og at ordene i URL derfor flyter sammen og ender opp med og ikke gi mening.

I henhold til disse punktene og om du bruker WordPress som leverandør for nettstedet ditt, vil jeg anbefale deg å laste ned «Yoast SEO» plug-in. Denne utvidelsen viser deg hvordan nettsiden din ser ut i henhold til tittel, URL og meta-tekst. Her kan du direkte gå inn å endre på de faktorene Yoast mener du burde forbedre. Ved å implementere Yoast SEO kan du med stor sannsynlighet skaffe deg høyere rangering i søkemotorer.

Skjermbilde som ble tatt før jeg gjorde endringer basert på Yoast sine anbefalinger. Man kan trykke på skriften og endre den direkte. Under ser en et felt man kan skrive inn de søkeordene en ønsker å fokusere samt en Yoast analyse med ulike punkter som vil bli grønne etter du har gjort de ulike anbefalte endringene.


6. Hvordan øke Brukeropplevelsen?
Brukeropplevelse er også noe som vurderes i søkemotor rangeringen og selv om det ikke er like viktig som det tekniske, vil det fremdeles utgjøre en stor forskjell å ha fokus på dette i tillegg. Brukeropplevelsen er en indirekte, men målbar fordel for et nettsteds eksterne popularitet. «Brukeropplevelse, ofte forkortet UX (av engelsk: User eXperience), er et begrep som refererer til totalopplevelsen en bruker har ved anvendelse av et produkt, tjeneste eller et system». På denne måten vil brukeropplevelsen dreie seg om visuelt design, tilgjengelighet, innhold, interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og brukervennlighet (Kampanje). Søkemotorene tolker en god brukeropplevelse som et signal om høyere kvalitet. I henhold til brukeropplevelsen burde man hige etter «long clicks» som vil si at en ikke ønsker brukeren skal gå inn på første link og tilbake med en gang, men heller bli værende på siden og finne relevant informasjon. Her blir det derfor viktig å ha godt innhold på nettsidene dine. Innunder denne kategorien vil det også være viktig med fokus på design og at forbrukerne lett kan finne frem til hva de ønsker.

Konklusjon
Selv om SEO handler om hvordan du strategisk kan øke synligheten din i søkemotorer, vil det i sin helhet handle om hvordan brukeren oppfatter siden din. Det viktigste er derfor at brukeren som søker etter innhold siden din tilbyr får en god brukeropplevelse i form av relevant innhold. For å nettopp skape relevant innhold i henhold til søkeord som blir brukt er SEO metoder svært gunstige. Om en legger en god del arbeid i dette vil en utnytte det potensialet og de mulighetene som egentlig befinner seg i organisk søk og øke synligheten sin uten å bruke masse penger. Håper du fant Guiden interessant og at du kan bruke den for å gjøre nettsiden din mer synlig og øke trafikken din!

/// Maria Julsen


Kilder:

 

 

En nybegynner Guide: Adwords søkeannonsering (Key Words)

 

OBS: Vær oppmerksom på at jeg i denne Adwords guiden bruker standard versjonen av Google Adwords (Engelsk). Denne er tilnærmet lik de andre versjonene, men kan også bære preg av å være noe annerledes. Informasjonen er forankret i utdanning.no sitt introduksjonskurs i Google Adwords og Google Partners artikkel «Search Fundamentals Review» 

Innledning
For å øke synligheten din på nett og sørge for å fordele budsjettet du har på riktig måte i henhold til kostnadseffektivitet og målsettinger, er Google AdWords søkeannonsering et svært nyttig verktøy. Søkeannonsering er en av de tre annonseringsmetodene en kan bruke (Søk, Display og Video). Metoden er svært effektiv i henhold til å generere mer trafikk til nettsiden, og gjør det lettere for forbrukere som gjør relevante søk på produkter/tjenester du tilbyr å finne nettsiden din. På denne måten dreier AdWords søkeannonsering seg først og fremst om å finne relevante søkeord i henhold til kampanjene du kjører på nettsiden din. På bakgrunn av dette kan verktøyet i stor grad øke annonsene dine sin synlighet, noe som er svært relevant i henhold til den digitale bølgen flere og flere hiver seg på og som resulterer i stor konkurranse om oppmerksomheten til forbrukerene. I denne Guiden skal jeg vise deg hvordan du implementerer Key Words i henhold til Adwords søke-annonsering. Håper guiden kan være gunstig for deg som aldri har brukt Adwords før, eller som synes det er vanskelig å bruke.

Guide: Trinn for trinn
Jeg råder deg til å lese innlegget mitt om Google Adwords før du tar fatt på denne guiden, da det tidligere innlegget tar for seg generell informasjon om Adwords (Profil – Kampanjer – Adgroups) noe som er viktig å ha forståelse for dersom en ønsker å bruke søkeannonserings funksjonen og Key words. Guiden:

1. Logg deg først inn på Google Adwords kontoen du har opprettet.

2. Deretter må du lage en kampanje. Om du ikke har noen kampanje gående enda, kommer det automatisk opp «Your first campaign». Her får du først mulighet til å sette budsjettet ditt og etter dette kan du bestemme lokasjon. Deretter velger du hva du vil ha fokus på (søk, display, video), for så å velge potensielle søkeord for kampanjen – her vil Google komme med ulike alternativer for deg. Etter dette blir neste steg å sette et bud, altså hvor mye du er villig til å betale f.eks per klikk i henhold til budsjettet. Det anbefales å velge den funksjonen der Google setter budet for deg dersom dette er din første kampanje. Det siste trinnet blir å skrive en tekst-annonse som skal vises  når søkeordene brukes i søkemotoren. Deretter trykker du på «save» og kommer til neste side, hvor du betaler for kampanjen din.

Det som er gunstig med AdWords er at man kan velge hva man vil betale for og hvor mye, og på denne måten er verktøyet veldig kostnadseffektivt. På denne måten kan du bestemme hva du max er villig til å betale, noe en også har mulighet til å endre underveis. Er det lite konkurranse betaler man mindre enn om det er stor konkurranse, da må man belage seg på å betale mer. I henhold til budsjettfunksjonen er det viktig at du kan skille mellom disse alternativene:

– CPM: Dette betyr at man betaler for sidevisning (Kostnad per tusene visning)
– CPC – Dette betyr at man betaler per klikk
– CPA – Dette betyr at man betaler per konvertering, altså per kjøp. Her må man fremdeles betale per klikk.

3. Når du har laget kampanjen, kan du logge deg inn i «Key Word Planner» hvor du vil kunne finne kampanjen din.

4. Deretter klikker du på KeyWords Tab, som er et av alternativene øverst. Her har du oversikt over AdGroups (undergrupper) du har valgt/kan velge for kampanjen. Her må du velge den AdGroupen du ønsker å tilknytte søkeordene.

5. Neste steg blir å skrive søkeordene i tekstboksen. Google hjelper deg å finne liknende og mye brukte søkeord som ligner på det du skrev og dette vises i en boks til høyre. Når det gjelder de bestemte søkeordene er det ulike typer en kan bruke, og dette kalles «Match Types». De to mest kjente er ”Broad Match” og ”Broad Match Modifier”.

– Broad Match: Med ”Broad match” skriver man bare søkeordene direkte inn i boksen uten noen spesielle fortegn. Her vil annonsen kunne komme opp om forbrukere søker opp ord som kan fungere som synonymer for ditt nøkkelord eller søkeord som inneholder grammatiske feil osv. Det positive med denne Matchtypen er at man bruker mindre tid på å for eksempel lage en nøkkelords liste. I tillegg hjelper den deg å fokusere på de nøkkelordene som faktisk fungerer. Det om er negativt med denne er at det er vanskeligere å få en høy Qualityscore

– Brod Match Modifier: Om man vil spesifisere søket sitt mer kan en bruke ”Broad match modifier”. Her skriver man et pluss tegn foran nøkkelordet, eller nøkkelsetningen man skriver inn. Dette vil gjøre at annonsen ikke kommer opp om forbrukere bruker søkeord som fungerer som synonymer for ditt, men annonsen vil vise seg i søk som inneholder det modifiserte søksordet/setningen eller nøkkelord som er nært relatert. Det som er positivt med denne typen er at man kan spesifisere søkeordene sine mer, man øker relevansen søkeordene har for selve annonsen, noe som kan føre til høyere quality score. På den negative siden kan det gjøre at du får mindre trafikk.

6. Når du har funnet nøkkelordene dine trykk på ”lagre”. Husk at det alltid er mulig å gå inn og endre på nøkkelordene en har. Her går du bare inn på KeyWord Taben din og ned til den Matchtypen du ønsker å endre. En må ofte prøve og feile i en slik prosess, og det anbefales derfor og følge med i Google Analytics hvordan dette fungerer (Trafikk osv) og deretter endre søkeordene basert på denne informasjonen etter hvert.

Konklusjon
Dette var en svært enkel og generell innføring i Adwords søke-annonsering og bruk av Key words. Det er selvfølgelig mulig å gjøre dette mye mer detaljert, og at søkeordene du bruker i kampanjen din (knyttet opp mot Adgroups) får enda større relevanse og høyere Quality Score – noe som igjen fører til at du får høyere plassering. Allikevel kan det være fornuftig å mestre denne guiden før du eventuelt forsøker å fordype seg mer i alle søkeannonserings-funksjonene.

 

Google Adwords – Din bedrifts viktigste annonseverktøy

Informasjonen i dette innlegget er forankret i utdannet.no sitt introduksjons nettkurs i Google Adwords og  Google Partners artikkel «Search Fundamentals Review»  

Innledning
Når det gjelder markedsføring i moderne tid snakkes det mye om digitalisering og det å ha god synlighet på internett. Dette har ingenting for seg om man ikke får størst mulig avkastning på det beløpet en velger å bruke i nett-annonseringen sin. På bakgrunn av dette vil jeg i dette blogginnlegget vise deg et svært nyttig og kostnadseffektivt verktøy som kan hjelpe deg å spesifisere annonseringen din gjennom Google AdWords. Det finnes mange gode argumenter for hvorfor du som bedrift burde bruke Google Adwords i henhold til annonsering på nett. De tre grunnleggende er:

  •  Måle effekten av alle kampanjer ned til den minste detalj. Ved å bruke Google Adwords vil du få detaljert, men enkel oversikt over effekten kampanjene dine har
  •  Kostnadseffektivt i den forstand at man gjennom Adwords velger hvor mye man vil betale, noe som resulterer i at en har full kontroll over budsjettet sitt. Om en trenger å prioritere annerledes, kan en endre budsjettet på en svært enkel måte
  • Målrettet da man spesifiserer hvem som skal se annonsen i henhold til språk, interesser, alder osv. Man har derfor mulighet til å nå akkurat de menneskene en vil på riktig sted til riktig tid.

Google Adwords oppbygging
Selve Google AdWords består av tre ”lag”. Disse lagene er fraskilt fra hverandre, men danner et system som gjør det svært lett å holde oversikt over annonsene dine. Det ser slik ut:

Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

1. Profilen: Det første laget kalles ”Profil” og er selve profilen din i Google Adwords. Denne lager du ved å registrere deg gjennom Google Adwords sine sider. Her bruker du Emailen din og et passord du velger selv. På profilen din fyller du inn informasjon om deg selv, men også generell bakgrunnsinformasjon om bedriften din.

2. Kampanjene: Det neste laget kalles ”Kampanje” og tar for seg de ulike kampanjene du har gående. En kan ha kun en kampanje, men en kan også ha flere. Det kan for eksempel være en sesongbasert kampanje eller en kampanje i henhold til en spesifikk happening (Halloween, Valentines osv.)  Innenfor ”Kampanje” vil du også ha mulighet til å sette et budsjett.

3. AdGroups: Det siste laget kalles ”AdGroups” og kan for eksempel omhandle de ulike klesplaggene du ønsker skal inngå i kampanjen din. Om det for eksempel er en kjolekampanje, kan det være ulike kjoler som f.eks ”festkjoler, sommerkjoler, hverdagskjoler osv.” Her vil også ”Annonse” og ”Søkeord” innstillingene også være, slik at du for eksempel kan knytte spesifikke søkeord til de ulike plaggene som befinner seg i kampanjen din (Sjekk gjerne ut innlegget mitt om Adwords søkeannonsering)

Som en ser er derfor AdWords bygget opp på en måte som gjør at du skal få størst mulig oversikt over kampanjene, budsjettet, annonsene og søkeordene dine. I tillegg til AdWords generelle oppbygging er det noen begreper jeg ønsker å gi deg en kort oversikt over, da disse er svært viktig å ha oversikt over for å kunne få størst mulig utbytte av Google Adwords.

Viktige begreper
Adwords dreier seg i stor grad om hvor stor konkurranse det er i det markedet du opererer i og hvor mye du er villig til å betale for synligheten din i henhold til dette. Om du er villig til å betale mer enn konkurrentene dine er det lettere å havne øverst. Allikevel er det viktig å påpeke at det ikke alltid er negativt å ligge litt under første plassering da det ofte er rimeligere for bedriften din. Budrunden avgjør altså hvor mange kroner du betaler per klikk. Prisen man er villig til å betale avgjør plasseringen av annonsen din når en forbruker gjør et søk.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

Quality Score: Dette handler om hvor relevante søkeordene dine er i henhold til annonsen din. Denne scoren strekker seg fra 1-10, og en har en høy Quality Score om annonsen har 8-9 eller 10 i kvalitetsscore. Quality Score er svært viktig å ha fokus på da en høy score gjør deg kapabel til å betale mindre for en plassering enn konkurrentene dine. Det er tre faktorer en burde ta til etterretning for å oppnå en høy kvalitetsscore:


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

  • Relevanse -Jo større relevanse søkeordene dine har i henhold til annonsen, jo høyere kvalitetsscore.
  • Klikkfrekvens – Jo flere som faktisk klikker på annonsen jo mer trafikk, noe som resulterer i høyere kvalitetsscore
  • Landingsside – Om den siden forbrukeren kommer inn på er transparent, optimalisert og generelt oversiktlig, øker quality scoren


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

AdRank: Dette handler om hvilken rangering annonsen din får i henhold til ulike faktorer. En multipliserer budet en har lagt inn med quality scoren sin, forå finne Adranken. Den annonsøren som får høyest adrank i markedet havner på posisjon en (øverst) i søket. Man kan by lite per klikk om man har høy Kvalitetsscore og allikevel havne høyest. Her ser en hvor viktig Quality scoren faktisk er.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

Prisen: For å regne prisen man må betale for annonsen sin må man ta AdRanken til annonsøren som ligger en plass under deg og dividere denne på QualityScoren din. Jo høyere AdRank du har jo mer må konkurrentene dine betale.


Skjermbilde: Introduksjonskurs i Adwords – utdannet.no

På bakgrunn av disse begrepene er det mulig å finne ut (rent hypotetisk) hvilken posisjon en får når en bruker et spesifikt «Keyword» og hvor mye dette potensielt ville kostet.

Konklusjon
Som du kanskje forstår er Google Adwords et kostnadseffektivt, målrettet og oversiktlig verktøy du kan få stort utbytte av som bedrift. Gjennom å lage en Adwords profil har du overblikk over kampanjene dine og undergruppene du har under disse. Her kan man sette et budsjett og Adwords gjør det enkelt for deg å prioritere riktig i henhold til de ulike kampanjene. Jeg håper jeg har lykkes ved å gi en enkel og generell forklaring av viktige begreper som eksempelvis «Budrunde», «Quality Score» og «Adrank» da det er viktig å ha forståelse av disse for å få maks utbytte av Adwords som verktøy.

Til slutt vil jeg anbefale deg å ta introduksjonskurset i Google Adwords på utdannet.no da dette gir gode illustrative forklaringer og at det var til stor hjelp for meg da jeg skulle sette meg inn i dette.

// Maria Julsen

 

Business Model Canvas – En potensielt avgjørende forretningsmodell

Av og til – Ja, til og med «ganske ofte» (vil jeg tørre å påstå) har vi i en eller annen sammenheng tenkt ”Det er så lenge til, det kan vente. Det løser seg når den tid kommer.” Da vil jeg stille deg to spørsmål i henhold til dette resonnementet og ulike forretningsmodeller;

1. Har du en Nokia telefon?
2. Ville du jobbet for SAS eller Norwegian?

Faren ved og ikke endre forretningsmodell før det er for sent og gevinsten ved å gjøre det
Uten å være for påståelig i min argumentasjon, vil jeg tippe at svaret på første spørsmål er ”Nei”. En kan utelukke at svaret ditt er et resultat av at du hadde andre alternativer eller at butikkene var utsolgt for Nokia telefoner. Nei, den brutale, men logiske sannheten er at det ikke finnes Nokia telefoner i butikkene lenger og at dette er en konsekvens av at selskapet kun tenkte på ”Her og Nå” og ikke ”Men hva om ti år?”. Dette resulterte i at de måtte selge merkevaren sin til Microsoft hvor Nokia navnet i tillegg ble byttet ut – noe en kan tenke seg skyldes negative merkeassosiasjoner og merkeholdninger til produktet (Det Friksjonsfrie samfunn). Det er ikke nødvendigvis gitt at Nokia bommet i bruken av forretningsmodell, men det kan være en av faktorene som har spilt inn.

Om du har gjort litt research eller fulgt med i nyhetsbildet den siste perioden, vet du at Norwegian nå har fått direkte fly på langdistanse strekningene sine og at de også har lave priser sammenliknet med andre selskaper. Derav er det sannsynlig å anta at svaret ditt på spørsmål nummer to var ”Norwegian”. Selskapet vokser fort, og kaprer flere og flere markedsandeler. Forsker og professor i samfunnsøkonomi Victor Norman mener Norwegian fokuserer på innovasjon og utvikling i tillegg til å ta visse risikoer (DN). Personlig tror jeg disse såkalte ”risikoene” ikke er like risikable som mange konkurrenter og forbrukere tror. Hypotesen min kan forankres i den gode planleggingen og hvordan Norwegian tilpasser seg et stadig voksende marked. Dette kan også belyse viktigheten av en god forretningsmodell; Om man bruker tid og krefter på å utvikle en bærekraftig forretningsmodell vil ikke de ”risikable” tiltakene være like skumle og potensielt svekkende som en kanskje har grunn til å tro. En forretningsmodell som er tilpasset fremtidige endringer, men som samtidig skaper høy kundeverdi vil jeg påstå er alfa og omega om man vil være i teten, ikke bare nå, men også om 10, 20 eller 30 år. En slik forretningsmodell kan for eksempel være Business Model Canvas.

Business Model Canvas og refleksjon over hvorfor punktene er viktige
Nå skal jeg gi deg en rask innføring i det som kan være avgjørende for fremtidig suksess eller total katastrofe; forretningsmodellen «Business Model Canvas.» Forretningsmodellen ble innført av Alexander Osterwalder, og handler i hovedsak om ulike komponenter som både må sees på enkeltplan, men også koblet sammen med hverandre. Modellen tar utgangspunkt i at man skal se på det operasjonelle, men også den strategiske styringen og markedsplanen. Om man følger en slik modell og bruker mye tid på de ulike punktene har man muligens høyere sannsynlighet for å «overleve» teknologi omveltningene vi står ovenfor den dag i dag (slik som Nokia eksempelvis ikke klarte) Modellen består av følgende 9 ”byggeklosser”:

1. Nøkkel-samarbeidspartnere
Hvilke leverandører har du, og hva er motivasjonen for å samarbeide med dem? Det kan tenkes at et fornuftig avhengighetsforhold mellom samarbeidspartnere, kan gjøre at man bidrar til å spille hverandre bedre. Begge parter kan ha større gevinst av å utveksle intern og ekstern informasjon i et samarbeid, slik at man muligens kan høste fordeler andre ikke har.

2. Avgjørende aktiviteter
Hvilke forutsetninger må være til stedet for at de aktivitetene som skaper størst mulig kundeverdi skal være vellykkede? Hvilke aktiviteter burde prioriteres i henhold til hvert enkelt ledd (distribusjonskanaler, kunderelasjoner osv.)

3. Verdiskapning
Hva er kjerne-verdien du leverer til kunden? Hvilke kundebehov dekker denne? Her kan man anta at jo flere verdier den dekker, jo mer gunstig. I tillegg vil det høyst sannsynlig være relevant å rangere hvilke kundebehov som veier tyngst. Her kan muligens en ide være å lage en Multiattribute modelll hvor en ser hva som vektlegges mest av atributtene ved et produkt eller en tjeneste? På denne måten kan en faktisk se om man prioriterer riktig.

4. Kunderelasjoner
Hvilke forventinger har kundene i målgruppen din når det omhandler relasjonen mellom dem og dere som bedrift? Hvordan kan du integrere dette i ditt business format og i henhold til dine kostnader? En kunde som føler seg verdsatt og sett vil muligens være mer lojal. Det er viktig at bedriften din er bevisst på at den ikke hadde eksistert uten kundene.

5. Kundesegment
Hvilke grupper med forbrukere skaper du verdi for? Hvem er dine mest verdifulle kunder? Uavhengig om du opererer i B2C eller B2B vil det være svært relevant å prioritere de kundene som er mest lønnsomme i et langtidsperspektiv. Det er viktig å være oppmerksomme på de forbrukerne som er villige til å legge igjen mye penger i bedriften din, og som ser potensialet i produktet/tjenesten du selger. Her kan for eksempel et CRM system være nyttig. Dette systemet kan også være nyttig i henhold til punktet om kunderelasjoner også.

6. Nøkkel-ressurser
Hvilke ressurser krever den verdien/verdiene dere fokuserer på? Hvilke ressurser er viktigst i de ulike leddene? Det kan tenkes at den tilgangen du har til de ressursene som kreves kan fortelle deg noe om de eventuelle kostnadene og utfordringene du kan møte på. Når du er oppmerksom på dette, har man mulighet til å gjøre tiltak som eventuelt reduserer kostnadene, eller at du har mulighet til å utnytte ressursene maksimalt.

7. Distribusjonskanaler
I hvilke kanaler kan du nå kundene dine? Hvilken kanal fungerer best og hvor mye koster de? Hvordan kan disse integreres i bedriften din og kundenes rutiner? Her vil jeg påstå at mye handler om å kjenne kundene dine. Det er et kjent problem at bedrifter for eksempel velger feil sosialt medium for å reklamere for produktene sine. Man må være bevisst på hvilke kanaler kundene innenfor segmentet ditt befinner seg i. Dette endrer seg til stadighet, men jeg vil anbefale å lese artikkelen av Cecilie Staude og Fred Selnes som gir god informasjon om hva som burde vektlegges.

8. Kostnadsstrukturer
Hvor ligger de største kostnadene i bedriften din? Hvilke nøkkel ressurser og aktiviteter koster mest? Ved å ha kunnskap og informasjon på dette området, kan du vite hvordan du skal prioritere økonomisk. Dette kan også være relevant i henhold til prissetting og hvilke tiltak som kan være risikable i sammenheng med det økonomiske aspektet osv.

9. Inntektsstrømmer
Hva er kundene villig til å betale for de ulike verdiene? Hvordan pleier de å betale, og hva pleier de å betale for? Hvordan foretrekker de å betale? Hva koster de ulike inntektsstrømmene og hvordan bidrar de når det gjelder de samlede inntektene?


Konklusjon: Bevissthet og fremtidsperspektiv

Tanken min bak dette innlegget var ikke å føre en skremselspropaganda, men å introdusere deg for en forretningsmodell som kan få bedriften din til å være like bra (helst bedre) om ti år. Det jeg mener er det viktigste å ta til etterretning handler ikke nødvendigvis om å følge strømmen og å bruke de samme forretningsmodellene som vellykkede selskaper (eksempelvis Norwegian). I hovedsak handler det om å være bevisst på hvilke faktorer i modellen deres som gjør at de lykkes for så å finne den modellen som er best egnet for deg og de produktene/tjenestene du tilbyr. Nøkkelordene som kan være gunstig å ha i bakhodet vil være ”bevissthet” og ”fremtidsperspektiv”. The Business Model Canvas er en nyttig forretningsmodell å bruke i henhold til dette. Jeg mener det burde vies rikelig med tid og ressurser på å utvikle en god forretningsmodell fordi den er det største verktøyet ditt i henhold til innovasjon- og teknologibølgen som herjer i disse dager.

// Maria Julsen

Kilder:

Algoritmene – Lojale venner eller overvåkende fiender?

Om du interesserer deg for teknologiske innovasjoner har du høyst sannsynlig hørt ordet ”algoritme” i en eller annen sammenheng før. Om jeg skal legge til rette for min første subjektive tolkning av ordet synes jeg det hørtes avansert ut, og jeg så for meg at det umulig kunne være andre enn de med bakgrunn i IT-bransjen som kunne være i stand til å bruke ordet på riktig måte. Etter en forelesning av Arne Krokan og et raskt søk på Google, kunne jeg kjapt bekrefte at ideen om algoritmer som noe komplekst og avansert var feil. Dette kan forankres i forklaringen til førsteamanuensis Steffen Viken Valvåg ved Universitetet i Tromsø som lyder følgende;

– For når du går til jobben, så velger du en retning og tar et skritt, så velger du retning og tar et skritt til, og dette repeterer du til du kommer dit du skal. Når du baker så følger du oppskriften trinnvis til kaken er ferdig. Du benytter systematisk kunnskap, altså oppskriften – eller algoritmen – for å løse en oppgave. I matematikk og databehandling brukes algoritmer hele tiden.

Og nå må jeg be deg stoppe opp ett sekund eller to. Om du er som meg og kommuniserer særdeles godt med den kritiske delen av hjernen din, er det nå lett å føre en lignende dialog med seg selv; ”Men dette kan umulig være gunstig for meg? Automatikk har jo en tendens til å forhindre kritisk tankegang, og det er jo det å sette spørsmålstegn ved ting som ofte skaper rom for forbedring?” Jeg skal ikke komme her å fortelle deg at den indre kritikeren din er helt på jordet, men jeg kan jo blant annet fortelle deg at du kanskje ikke ville vært inne på denne bloggen om det ikke hadde vært for algoritmer?

Om en skal belyse algoritmer på det overfladiske planet; Algoritmene bestemmer hva du ser i sosiale medier, annonser, søkeresultater og nyheter. Om en derimot dykker litt dypere ned; Algoritmene er også det som krypterer transaksjonene dine i banken slik at ingen andre får se denne informasjonen. Yngvild Neset, konsulent i Insight & Data hos Capgemini, påpeker også at algoritmene vet hvor i landet du surfer på nettet og hvilken nettleser du bruker. På denne måten ser jeg de rasjonelle grunnene til allmenn skepsis som florerer rundt lagring av informasjon (cookies) og automatikk basert på tidligere handlinger og mønstre (algoritmer). Det bestemmer jo faktisk hva du skal få opp på skjermen din. Grovt sett kan en si at algoritmene ikke bestemmer hva du skal mene, men hva du eventuelt skal mene noe om. Det kan derfor til en viss grad være fornuftig og ikke ta alt for ”god fisk”. I forbindelse med dette vil jeg henvise til det tidligere Innlegget mitt som omhandler å være kritisk til den teknologiske innovasjonen som skjer i dette øyeblikket.

På den andre siden føler jeg det er viktig å gjøre forbrukere oppmerksomme på at algoritmene i svært mange tilfeller fungerer som ”hjelpende hender”. At det finnes mekanismer som kan tilpasse informasjonen du får opp på skjermen din basert på hva du interesserer deg for, tidligere søkshistorikk og eventuelt hvor du befinner deg i landet, kan gi deg en rekke fordeler. Du er kanskje klar over at det finnes hundretusenvis av nettsider og at det høyst sannsynlig er tusenvis at nettsider som kan gi deg svaret på det du lurer på eller tilby deg det du trenger? Det er kanskje ikke like lett å spørre venner eller familie om de kan anbefale deg en nettside/tjeneste/produkt, når de ikke har kompetanse vedrørende emnet? I tillegg tviler jeg på at du har en person i nær omkrets som kan gi deg en god fremgangsmåte i hvordan du finner den informasjonen du trenger? Om du svarer ”Nei” på disse opplagte spørsmålene, har du et svært godt utgangspunkt for å se verdien av algoritmer både som forbruker og som markedsfører.

Så tilbake til overskriften; Er algoritmene lojale venner eller overvåkende fiender?
I stor grad vil jeg oppfordre deg til å se på algoritmer som venner i nettbruk sammenheng. Algoritmene kan skape en rekke vinn-vinn situasjoner for både forbrukere og markedsførere. Som forbruker får man opp skreddersydde alternativer og det er et verktøy som hjelper til å sortere ut irrelevant og overflødig informasjon. På den andre siden vil ikke bare algoritmene (om de fungerer som de skal) åpne opp for at markedsførere lettere kan selge produktene sine, men det vil også sannsynliggjøre at de menneskene man ønsker skal se tilbudene og produktene gjør det. Oversatt til business språk; Det blir lettere å treffe den målgruppen en ønsker samtidig som en unngår at forbrukere som er lite interessert i produktet/tjenesten blir irriterte over påtrengende tilbud. Jeg er klar over at det i enkelte tilfeller kan bli for mye informasjon og tilbud, men allikevel åpner algoritmene opp for 1:1 markedsføring på et annet plan enn tidligere. Tid og ressurser en tidligere måtte bruke på å samle opp og tilpasse informasjon til den enkelte forbruker blir nå gjort automatisk. Selv om man ikke kan kvalitetssikre alt algoritmene utretter, vil det fremdeles være et verktøy som både kan spare tid, penger og ressurser for både forbrukere og markedsførere.

Til tross for et noe kritisk resonnement, kan vi vel i bunn og grunn konkludere med at en kanskje ikke nødvendigvis burde se på algoritmer som ”lojale” venner, men at man så absolutt burde se på de som ”venner” da det generelle nettbruket ville vært mye mer komplisert uten dem. På denne måten vil jeg oppfordre deg til å bevare noe av ditt kritiske perspektiv, men ikke spolere de mulighetene algoritmene faktisk er i stand til å gi deg. Her vil jeg avslutte med et utdrag fra Håvamål ”Fagreste livet lever den mannen som vet måtelig mye”. I denne sammenheng; Hvorfor ikke bli mer åpen for et perspektiv der algoritmene som har mer avansert og kompleks kompetanse enn deg, kan fungere som gode verktøyer i din hverdag?

// Maria Julsen

 

Kilder:

 

 

Sett i et forbrukerperspektiv; Er teknologien i ferd med å gjøre oss alle til sims-karakterer?

Etter gårsdagens forelesning som var en introduksjon i den teknologiske utviklingen av foreleser Arne Krokan, satt jeg igjen med to tanker;

1. Dette var en reality check. Verden er faktisk i ferd med å endre seg totalt på bare noen få år. Hva vil dette resultere i?
2. Jeg er farlig redd for at tanken om at vi ender opp som sims-karakterer, hvor vi både blir overvåket, styrt og lurt trill rundt, kan bli en realitet i fremtiden.

Jeg tror det er viktig å være åpen for forandringer og innovasjon, men det med en god dose kritisk sans. De teknologiske omdreiningene som er i ferd med å skje vil ikke bare forandre hvordan vi lever, handler og oppfører oss i fremtiden, de gjør det allerede. Om en legger opp til et positivt perspektiv på saken, vil for eksempel kunstig intelligens gjøre oss kapable til å være både mer produktive og effektive. Som Arne Krokan nevnte i gårsdagens forelesning, vil tjenesten Babelfish for eksempel hjelpe oss med å oversette hverandres språk via en øreplugg, noe som vil føre til at vi kan forstå hverandre på en helt annen måte enn før. I tillegg vil vi få selvstyrte biler, lys som slår seg på når vi er 30 meter fra huset vårt og høyst sannsynlig kan vi kjøpe kroppsdeler i butikken som et resultat av 3D print. Flott eller hva?

Bilde lenke

Jo, det er ganske fantastisk hva teknologien kan gjøre for oss bare innen noen få år. Det er også ganske fantastisk at disse tjenestene og funksjonene er så avanserte at man kan stille seg selv spørsmålet ”Hva mer kan dette føre til?” Jo, etter litt grubling rundt nettopp dette spørsmålet har jeg trukket en ganske snodig, men samtidig realistisk konklusjon. Vi kan faktisk være i ferd med å bli underkastet av alle duppedingsene vi har rundt oss. Om du husker spillet sims og hvordan du kunne styre disse karakterene rundt, følge intenst med på hva de foretar seg til en hver tid og til en viss grad bestemme skjebnen deres, vil du muligens forstå poenget mitt. Den teknologiske utviklingen gjør at selskaper som både Google og Facebook bruker cookies til å overvåke oss, tilpasse innholdet vi ser på skjermene våre til hva de ønsker vi skal se og tracker hvor vi er til en hver tid. I sammenheng med dette kan en trekke inn PokemonGO spillet hvor en digitaliserer virkeligheten gjennom en skjerm, noe informatikk studenter mener veldig lett kan overføres og brukes i andre tjenester også. På denne måten kan vi bli gående rundt i det virkelige liv å lete etter virtuelle gjenstander, tilbud osv. Det er også høyst sannsynlig at det i nærmeste fremtid vil komme briller som gjør at en får opp symboler over hodene til ulike mennesker som kan gjenkjenne mimikk og kroppsspråk slik at en vet om noen er forelsket, lei seg og sint. Sagt på en annen måte; vi blir blottlagt. Det vil kanskje ikke være nødvendig og nå argumentere for hvorfor jeg trekker sims-konklusjonen?

Allikevel synes jeg det er viktig å huske på en ting; det er jo faktisk vi mennesker som har skapt all ny teknologi og de mulighetene dette skaper. Uten oss ville ikke disse tjenestene og funksjonene finnes. Så da er vi kanskje ikke så overflødige allikevel, og det er vel i bunn og grunn vi selv som bestemmer vår egen skjebne ved å ta i bruk alle disse appene og tjenestene? Jeg har stor tro på de mulighetene og fordelene teknologien gir oss, men jeg har også stor tro på at vi av og til må stoppe opp autopiloten vi ofte går på og åpne øynene våre. Om vi gjør dette, tror jeg den nye teknologien så absolutt kan gi oss en rekke muligheter, hjelp og gevinster.

Hva er ditt perspektiv på saken og har du resonnert over lignende tanker?

// Maria Julsen

Om meg

Hei, jeg tenkte det ville være en god ide å introdusere meg selv i det første blogginnlegget mitt! Da de spennende tingene faktisk skjer utenfor komfortsonen har jeg valgt å åpne det hele med en videoblogg:

Kort og godt:
Jeg heter Maria Julsen Andersen, er 21 år og kommer fra Fredrikstad. Per dags dato jobber jeg for et promoteringsselskap med navn «Retail House Activate» som promotør. Ved siden av jobb studerer jeg til en bachelorgrad i markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania. Jeg er nå inne i mitt fjerde semester og er motivert til å jobbe med noe jeg synes er veldig spennende og fremtidsrettet; Digital Markedsføring. Håper du følger meg videre!

// Maria Julsen

Kontakt

 

Mail:   MariaMaja_6@hotmail.com
Telefonnummer:   98673805
Facebook:    Maria Julsen Andersen